Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:255 (2011-2012)
Innlevert: 14.11.2011
Sendt: 14.11.2011
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 21.11.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mener statsråden at en lokalpolitisk skjønnsavgjørelse i henhold til § 32-1 annet ledd i lov 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling, ikke er et enkeltvedtak som ikke kan påklages, og derfor er fult ut dekkende innenfor artikkel 3 og 4 i det Europeiske charter fra 1985 om lokalt selvstyre?

Begrunnelse

I forbindelse med en klagesak om ulovlig tiltak i strandsonen i Fjell kommune i Hordaland har Fylkesmannen påklaget vedtaket fra møtet i kommunen den30.08.2011. Fjell kommune viser til lov 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). I lovens § 32-1 annet ledd fremgår det; sitat: Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutningen om dette er ikke enkeltvedtak, sitat slutt.
Formuleringen her tolker en som at lovgiverne har gitt det lokale selvstyret en overordnet skjønnskompetanse, da i overensstemmelse med det Europeiske charter (1985) om lokalt selvstyre.
Begrunnelsen for spørsmålet er derfor om det er Fylkesmannen eller kommunens fortolkning av Plan- og bygningsloven som er den korrekte.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Kommunen har en plikt etter plan- og bygningsloven § 32-1 til å forfølge ulovlige forhold. Begrunnelsen for dette er å sikre at lovfestede krav følges. For å hindre at uforholdsmessig mye ressurser brukes på små regelbrudd, gir bestemmelsen kommunen en anledning til å unnlate å forfølge forhold av ”mindre betydning”. Kommunens beslutning om å unnlate å forfølge et ulovlig forhold er ikke et enkeltvedtak, og kan således ikke i seg selv påklages. Grunnen til at vedtaket ikke kan påklages, er at det ofte kan være en interesse for naboer eller andre å få kommunen involvert i privatrettslige tvister som bare i liten grad berører de forhold bygningsmyndighetene skal ivareta. Bestemmelsen gir kommunen en skjønnsmessig adgang til å vurdere om den ønsker å forfølge et ulovlig forhold av mindre betydning. Hva som er et forhold av mindre betydning er ikke et skjønnstema.

Hvis en kommune beslutter å ikke forfølge et ulovlig forhold, kan denne beslutningen i seg selv ikke påklages. Den kan allikevel tenkes å bli overprøvd på to måter. For det første kan fylkesmannen etter omstendighetene foreta en lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59. For det andre kan en vurdering av om det ulovlige forholdet er av mindre betydning inngå i vurderingen i en klage over et vedtak. Hvis kommunen har gitt byggetillatelse eller ferdigattest for et tiltak som er ulovlig, kan klageinstansen overprøve vedtaket hvis det ulovlige forholdet ikke er av mindre betydning.

Når det gjelder Det europeiske charteret om lokalt selvstyre, gir dette statene et vidt handlingsrom til gjennom lovgivning å regulere kommunenes kompetanse. Det samme gjelder overprøving av kommunenes skjønn. Etter vår oppfatning er klagerett etter plan- og bygningsloven i samsvar med charteret.