Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:256 (2011-2012)
Innlevert: 14.11.2011
Sendt: 14.11.2011
Besvart: 22.11.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): I noen tinglysningstilfeller eksisterer ikke en motpart i tradisjonell forstand, og ankesakens fremdrift vil på mange måter avhenge av Statens kartverks saksbehandling.
Ser statsråden ulemper ved et regelverk hvor Statens kartverk i realiteten kan forsinke rettsavgjørelse av saker hvor de selv er part ved å bruke lang tid på videresendelse?

Begrunnelse

Det vises til skriftlig spørsmål av 05.10.2011, jfr. Dokument nr. 15:21 (2011-2012). Det ble stilt spørsmål om statsråden ser ulemper ved et regelverk hvor Statens kartverk i realiteten kan forsinke rettsavgjørelse av saker hvor de selv er part ved å bruke lang tid på videresendelse.
I svar av 17.10.2011 vises til saksbehandlingstid for å fatte tinglysningsavgjørelse og saksbehandlingstid i ankeavgjørelser. Videre beskrives en prosess med en tradisjonell motpart, prosesskriv mv.
Ikke i alle tilfeller vil den prosess som beskrives være treffende for sakens gang. I en sak hvor tinglysning nektes på bakgrunn av delingsloven vil det ikke foreligge en motpart i tradisjonell forstand. I slike hvor delingsforbudet gjelder kan en part likevel ha rett på tinglysning med bakgrunn i odelsloven. Delingsforbudet i jordloven § 12 står tilbake for odelsloven § 14 om fordelingen av eiendommer som er odels- eller odlingsjord. Statsrådens svar oppfattes slik at det ikke er retningslinjer eller praksis på hvor lang tid kartverket kan bruke på å saksbehandle - eller forberede - en oversendelse til domstol.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Etter tinglysingsloven er klageordningen slik at en tinglysingsavgjørelse kan ankes til lagmannsretten. Det normale utgangspunkt vil være at det er den som avgjørelsen direkte gjelder som er klager. Det er avgjørelsen til tinglysingsmyndigheten som ankes og tinglysingsmyndigheten har i slike saker den samme rolle som andre forvaltningsorganer. Det er ikke slik at forvaltningsorganer på noen som helst måte har noen fordeler av eller egeninteresser i å ha restanser. Sakene må utredes, og det kan oppstå forsinkelser som følge av at det må innhentes mer informasjon fra ulike hold. Saksbehandlingstiden vil også bero på organiseringen av arbeidet, prioriteringer mellom oppgaver og tilgangen på kapasitet og kompetanse. I denne forbindelse har jeg stor tillit til Statens kartverk og jeg vet at etaten systematisk arbeider for å få ned saksbehandlingstiden.

Statens kartverk har av departementet fått en rekke målkrav knyttet til saksbehandlingen, men saksbehandlingstiden på ankesaker har til nå ikke vært målt i detalj. I 2010 var den gjennomsnittlige behandlingstiden for ankesaker på litt over fem måneder fra den kom til tinglysingen til sakene ble oversendt lagmannsretten. Tilsvarende var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for ankesaker innkommet i 2011, på litt over fire måneder. Jeg er kjent med at Statens kartverk har satt som internt mål at saksbehandlingstiden i disse sakene skal ytterligere ned i 2012. Departementet vil uansett fastsette eget måltall også for saksbehandlingen i ankesaker.

Departementet møter Statens kartverk til etatsoppfølgning tre ganger i året og vil i fremtiden også ha dialog om behandlingstiden i ankesaker forut for oversendelsen til lagmannsretten.

Den konkrete saken stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve viser til reiser flere rettspørsmål knyttet til jordlov, odelslov og konsesjonslovgivningen. Saken er nylig oversendt lagmannsretten og jeg finner av den grunn at det ikke er riktig å kommentere den konkrete saken ytterligere.