Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:245 (2011-2012)
Innlevert: 11.11.2011
Sendt: 11.11.2011
Besvart: 17.11.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan statsråden redegjøre for hvilken veiledning norske kommuner får når 0-grense forskrift fastsettes, og hvilken veiledning kommunene får mht. hva som ligger i forskjellen på å fastsette forskrift etter konsesjonsloven § 7, 1 ledd nr. 1 og 2?

Begrunnelse

Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom omhandler bruk, vern og fordeling av arealressursene. Det innebærer at landbrukseiendommer under 100 dekar kan omsettes konsesjonsfritt dersom eiendommen ikke har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det kan imidlertid innføres konsesjonsgrense 0 i den enkelte kommune, dvs. at konsesjonsfriheten blir satt ut av kraft for helårsboliger. Av de kommunale forskrifter fremgår det hvor og for hvilke tilfeller det innføres konsesjonsgrense 0. Enkelte kommuner har konsesjonsgrense 0 for tilfeller beskrevet i konsesjonsloven § 7, 1 ledd, nr. 1. Dette gjelder ” bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig”. Andre kommuner har også konsesjonsgrense 0 for tilfeller beskrevet i konsesjonsloven § 7, 1 ledd nr. 2. Dette gjelder ”eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.”
Det er ovenfor undertegnede fremført informasjon om at det er uklarheter knyttet til kommuners bruk av boplikt i tilfeller som beskrevet i konsesjonsloven § 7, 1edd, nr. 2 hva gjelder eiendommer som er under oppføring eller som er oppført men som ikke har vært tatt i bruk som bolig.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Kommuner som ønsker det kan be om å få innført forskrift om såkalt 0-grense etter konsesjonsloven § 7 slik at det må søkes konsesjon dersom eiendom som har vært brukt som helårsbolig skal brukes til fritidsformål. I områder som er regulert til boligformål er det også mulig å få tilsvarende forskrift for eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring.

”Boplikten” er ett av mange virkemidler som tas i bruk for å opprettholde levende lokalsamfunn enten det gjelder i distriktene eller små sørlandsbyer. Det kan være grunn til å merke seg at de kommunene som har valgt å ha boplikt også på boligeiendom, er kommuner som politisk styres av partier fra hele den politiske fargeskalaen. Svært få kommuner har opphevet reglene når de først er innført.

Departementet har i rundskriv M-2/2009, Konsesjon og boplikt, gitt veiledning om bruken av reglene. I rundskrivet går det fram at kommunen i sin anmodning om å få innført forskrift, må ta stilling til hvilket eller hvilke alternativ i bestemmelsen som er nødvendig å innføre. Det går videre fram at kommunen ikke har krav på å innføre forskrift.

Det er Statens landbruksforvaltning (SLF) som avgjør om forskrift skal fastsettes. SLF vil derfor ta stilling til om kommunen har gitt tilstrekkelige opplysninger for at forskriften kan vedtas. I den grad kommunene har spørsmål om innføring av forskrift eller tolking av en eksisterende forskrift, vil også SLF ha et veiledningsansvar. Som ledd i sine veiledningsoppgaver arrangerte SLF våren 2011 et landsdekkende seminar om bestemmelsen. Deltakerne på seminaret var ansatte i kommuner hvor forskrift er innført.

Ut over dette har også Fylkesmannen en veiledningsrolle på kommunesamlinger o.a. og gir også kommunene veiledning ved behandlingen av enkeltsaker etter forskriften.