Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:264 (2011-2012)
Innlevert: 15.11.2011
Sendt: 15.11.2011
Besvart: 24.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at oppfølging av sykemeldte blir så enkelt som overhode mulig for næringslivet?

Begrunnelse

Mindretallet i komiteen, Frp, Krf og Høyre, var da saken ble behandlet klare i sine advarsler mot økende byråkratisering og overadministrasjon:

"Disse medlemmer er bekymret for en økende byråkratisering og økende skjemavelde i velferdspolitikken. Det er grunn til å minne om at det avgjørende ikke er hvilke innsatsfaktorer man har, men hva slags resultater man får."

Flere næringsdrivende melder nå tilbake at de oppfatter rutinene ifm. sykemelding og dialogmøter som svært tidkrevende og byråkratiske. Ikke minst påpeker flere at skjemaene som skal fylles ut er vanskelig å få tak i og ligger godt gjemt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Reglene for oppfølging av sykmeldte ble endret fra 1. juli 2011. Endringene er i tråd med protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen av 24. februar 2010.
Det er etablert en felles forståelse av at tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte og bedre samarbeid mellom alle berørte parter er avgjørende for å få sykmeldte raskere tilbake i jobb.
De nye reglene er - med noen viktige justeringer - en videreføring av reglene om tettere oppfølging av sykmeldte som ble innført i 2007. Endringene innebærer samtidig strengere krav til at dette blir dokumentert. Bakgrunnen for dette var en enighet om at det var behov for en økt felles innsats for å få ned sykefraværet og for å sikre at regelverk etterleves. Jeg er derfor opptatt av at alle parter bidrar med å oppfylle sine forpliktelser i oppfølgingsarbeidet.
De nye reglene stiller krav både til arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. Jeg har forståelse for at arbeidsgivere kan oppleve nye krav til oppfølging og dokumentasjon som en administrativ belastning, ikke minst i en oppstartsfase. Som omtalt i Prop 1 S (2011-2012) for Arbeidsdepartementet må vi regne med at det vil ta noe tid før alle aktører har lagt om sine rutiner ved oppfølging av sykmeldte. Det er imidlertid viktig å ikke miste formålet av syne – nemlig de store gevinster dette vil ha for alle parter dersom dette fører til at vi klarer å redusere sykefraværet.
Når det er sagt, er det viktig at de administrative rutinene er så enkle som mulig. Som et hjelpemiddel for virksomhetene har derfor myndighetene og partene i fellesskap utarbeidet en veileder for gjennomføring av dialogmøtet etter 7 uker. Det er videre lagt opp til at store deler av kommunikasjonen mellom aktørene skal kunne skje elektronisk. Arbeidsgiver kan derfor sende inn rapportering og oppfølgingsplan til NAV-kontoret elektronisk via Altinn, samtidig som det er mulig å sende per post dersom det er hensiktsmessig. Det er også utarbeidet lett tilgjengelig informasjon om det nye regelverket. På web-sidene til nav.no er det eksempelvis lagt ut en kort instruksjonsvideo, som gir en rask innføring i hvordan arbeidsgiver kan benytte den elektroniske rapporteringskanalen.
Det arbeides videre med ytterligere tiltak. Blant annet arbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet om utvikling av en felles og forbedret mal for oppfølgingsplanen. Ved bruk av denne malen vil arbeidsgiver få hjelp til å huske på alle relevante momenter i forbindelse med utarbeidelse av oppfølgingsplanen.
De nye reglene for oppfølging av sykmeldte er iverksatt for alle nye tilfeller fra 1. juli 2011. Vi har ennå ikke bred nok informasjon om hvordan de nye reglene fungerer. De første varsler om manglende rapportering (rapporteringsskjema og/eller oppfølgingsplan) fra arbeidsgiver ble først sendt ut i september. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid opplyst at over 90 pst. av varslene resulterer i at arbeidsgiver sender inn rapportering og oppfølgingsplan.
Jeg vil følge gjennomføringen av, og erfaringene med, de nye reglene løpende og nøye. Det er viktig at vi ikke pålegger aktørene arbeidskrevende plikter i oppfølgingsarbeidet uten at det får de tilsiktede effektene. De nye reglene for oppfølging av sykmeldte er blant annet derfor en sentral del av evalueringsoppdraget av IA-avtalen som SINTEF Helse begynte på 1. juli 2011 og der den endelige evalueringen skal foreligge i juni 2013. Evalueringen ble iverksatt samtidig med innføring av de nye reglene, nettopp for å sikre at evalueringen kan kartlegge implementeringen av disse. En egen arbeidsgruppe under Oppfølgingsgruppen for IA-avtalen med representanter både for myndighetene og partene følger i tillegg med på erfaringene med de nye reglene.
For meg er det viktig å ha jevnlig kommunikasjon med partene i arbeidslivet om erfaringer med de nye reglene. Jeg er åpen for å vurdere om det er behov for å foreta enkelte justeringer i de vedtatte regler og i de administrative rutiner, dersom det blir dokumentert at det samlet sett vil bidra til en bedre, enklere og mer effektiv oppfølging av sykmeldte. Jeg tar sikte på å ta dette opp på møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 13. desember i år, også for å drøfte hvordan vi så raskt som mulig kan få en mer systematisk dokumentasjon på erfaringene med de nye reglene.