Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:274 (2011-2012)
Innlevert: 17.11.2011
Sendt: 17.11.2011
Besvart: 23.11.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Kan statsråden redegjøre for årsakene til at så mye av kornet eller kornproduksjonen holder så dårlig kvalitet, og vil dette få konsekvenser, eventuelt gjennom økonomiske tiltak eller sanksjoner, eller konkrete tiltak som for eksempel tettere oppfølging, for de bønder som leverer korn av dårlig kvalitet?

Begrunnelse

I en pressemelding fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) 25.10.2011 redegjøres det for at Norske Felleskjøp sine prognoser pr september 2011 viser et totalt innkjøpt kvantum på 1 007 000 tonn korn. Ifølge SLF er dette på nivå med avlingsåret 2009 som var det laveste på mange år. Det som er så spesielt i 2011 er at mye av kornet er av redusert kvalitet. Av kornet som SLF har fått innrapportert så langt, holder bare 15 pst av hveten matkvalitet.
For det første ser en at Norge blir mer og mer avhengig av kornimport fra utlandet.
For det andre ser en at selv om vi har en høy kornproduksjon i Norge, blir kvaliteten på en større mengde av kornet dårligere.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg finner det positivt at en stortingsrepresentant viser så stor interesse for god agronomi i kornproduksjonen at han ber statsråden om en skriftlig orientering. Jeg vil innledningsvis peke på at Hedmark er blant fylkene med mest hveteproduksjon i Norge, slik at det derfor også vil være mulig å få nærmere informasjon om hvetedyrking blant produsenter og omsetningsledd for korn i representantens hjemfylke.
Norske kornprodusenter har hatt et meget krevende år i 2011 pga. klimaproblemene. Min erfaring er at norske kornprodusenter generelt har god fagkunnskap og driver en agronomi som er godt tilpasset det som skal til for å dyrke og høste korn med god kvalitet. Årsaken til at betydelige deler av hveteavlingen i Norge i år ikke holder matkvalitet er derfor ikke mangel på kompetanse.
Norsk jordbruk generelt, og kornprodusentene spesielt, har imidlertid denne sommeren og høsten slitt med spesielle utfordringer i form av uvanlig mye nedbør. Det bør ikke være ukjent for noen at det i flere områder har vært nedbørrekorder i løpet av innhøstingssesongen.
Når det gjelder matkornproduksjonen spesielt, så er det særlig kravene til kornets bakeegenskaper og proteininnhold som er de største tersklene for å oppnå matkvalitet på hvete. Klimaet i Norge gjør at vi geografisk befinner oss i yttergrensen av hvor det er mulig å dyrke mathvete. Dette er også årsaken til at andelen norsk matkorn varierer relativt betydelig mellom år. Nye sorter og dyrkingsteknikker har imidlertid gjort det mulig å øke andelen norsk matkorn betydelig i løpet av de siste 20 årene.
Jeg har stor forståelse for den vanskelige situasjonen de klimatiske problemene i år, har medført for alle bønder som har arbeidet hardt for å berge så mye som mulig av årets avlinger. Representanten Bredvold spør om eventuelle økonomiske tiltak eller sanksjoner overfor produsentene som ikke har klart å levere korn av matkvalitet. Jeg kan opplyse om at sanksjoner følger direkte av prisgraderingen for korn av ulik kvalitet og gjennom redusert pris i markedet.
I 2010 var gjennomsnittlig produsentpris på hvete av fôrkvalitet ca. 37 øre pr. kg lavere enn for hvete av matkvalitet. Årets kornavling gir ca. 200 000 tonn mindre mathvete enn i et normalår. Prisdifferansen alene innebærer et tap for kornprodusentene på ca. 75 mill. kroner. I tillegg er kornavlingen vel 200 000 tonn lavere enn i et normalår. Det utgjør i tillegg et tap for kornprodusentene på mer enn 400 mill. kroner.