Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:276 (2011-2012)
Innlevert: 17.11.2011
Sendt: 18.11.2011
Besvart: 25.11.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorfor ikke Forskrift om fastsetting, og endring av fostringstilskudd ble oppdatert i tråd med Stortingets intensjon fra tidligere behandlinger av dette tema?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren viser til den senere tids debatt i media, hvor det har kommet frem at bidragspliktige foreldre kan få krav om økt betaling når deres ekspartner får nytt barn med ny partner. Denne problemstillingen oppstår i de tilfeller hvor bidragsmottakeren velger maksimal permisjonstid med 80 pst. lønnsdekning, siden det ikke praktiseres skjønnsfastsettelse av inntekt før denne blir mindre enn 80 pst.
I Innst. S. nr. 185 (2006-2007) er det presisert spesifikt at skjønnsfastsettelse skal benyttes i slike tilfeller som beskrevet innledningsvis:

”Komiteen støtter departementets forslag om at inntekten til en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn under 3 år, vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse.”

Videre uttalte statsråden bl.a. følgende under Stortingets ordinære spørretime 9. november 2011:

”Nav har alltid operert med og regelverket operer med en grense på 80 pst. der det altså er mulig å redusere sin inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skjønnsfastsetting. (…)
(…) Stortinget har ikke i sin merknad og heller ikke i departementets melding, foreslått å endre denne grensen på 80 pst.”

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Barnebidrag er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende mellom foreldrene, og foreldrene kan avtale bidraget seg imellom uten innblanding fra det offentlige. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan de be det offentlige ved Arbeids- og velferdsetaten (NAV) fastsette barnebidraget. Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag tas det utgangspunkt i hva forsørgelsen av barnet koster (underholdskostnaden). Underholdskostnaden deles mellom foreldrene etter inntektene deres. Dersom en av foreldrene ikke har inntekt eller inntekten er vesentlig lavere enn det forelderen bør kunne tjene ut fra utdanning og evner, kan inntekten til en eller begge foreldre fastsettes etter skjønn. Det vises til forskrift av 15. januar 2001 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot (fastsettelsesforskriften) § 4 sjette ledd andre punktum. Inntekten regnes som vesentlig lavere når den er redusert med mer enn 20 prosent, jf. fastsettelsesforskriften § 4 sjette ledd siste punktum.
Til tross for denne adgangen til å skjønnsfastsette inntekten ved inntektsreduksjoner utover 20 prosent, var tidligere forvaltningspraksis slik at det å være hjemme med små barn under tre år i seg selv ble ansett som en rimelig grunn til å ha en inntektsreduskjon utover 20 prosent. Både daværende Likestillingsombudet og Likestillingsnemnda kom til at dette var i strid med likestillingsloven, og forvaltningspraksisen ble drøftet og foreslått endret i St.meld. nr. 19 (2006-2007) Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag. Stortinget sluttet seg til dette, og praksisen ble endret fra 1. januar 2009.
Når det gjelder det generelle unntaket i fastsettelsesforskriften § 4 sjette ledd siste punktum om at en inntektsreduksjon inntil 20 prosent aksepteres uten at inntekten fastsettes etter skjønn, har denne bestemmelsen ikke vært gjenstand for en særskilt vurdering om endring før Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ombudet) kom med sin uttalelse 10. november 2010. Bakgrunnen for unntaksbestemmelsen må ses i sammenheng med at barnebidrag er et privatrettslig anliggende, og det er begrenset hvilke krav til handlingsmønstre det offentlige kan pålegge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser må derfor foreldre kunne foreta selvstendige valg. Noen slike valg vil kunne bidra til økt ervervsevne, og dermed økt forsørgelsesevne på sikt. Andre valg vil kunne gi motsatt effekt. Virkningene av de ulike valgene har imidlertid ingen betydning, og prinsippet om foreldrenes valgfrihet innenfor de gitte rammene gjelder uavkortet for alle. Ombudet har i sin uttalelse konkludert med at det generelle unntaket fra skjønnsfastsettelse av inntekt ved uttak av 80 prosent foreldrepenger ved fastsettelse og endring av barnebidrag er i strid med likestillingsloven. Uttalelsen er prinsipielt interessant i et barne- og likestillingsperspektiv, og er derfor påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (Nemnda). Når Nemnda har ferdigbehandlet saken, vil jeg vurdere gjeldende regelverk og forskrift på nytt og i lys av Nemndas avgjørelse, også om den generelle adgangen til å disponere noe av sin tid etter samlivsbrudd uten overprøving av myndighetene, må bortfalle/opphøre.