Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:314 (2011-2012)
Innlevert: 24.11.2011
Sendt: 24.11.2011
Besvart: 06.12.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): I IA-avtalen og tilknyttet protokoll av 24. februar 2010 ble det lagt vekt på behandlende sykemelders rolle i sykefraværsarbeidet. Danske leger skriver ingen diagnose i sykemeldingen, og utsteder sykemeldingsperioder som gjelder for f.eks. 3-6 uker, noe som ikke godkjennes av NAV.
Har statsråden vurdert om kun norske leger skal godkjennes som sykemelder, eller hvordan vil statsråden løse problemene med ulik sykemeldingspraksis, og sykemelders rolle i sykefraværsperioden når det gjelder leger i utlandet?

Begrunnelse

Legers og andre sykmeldende behandleres medvirkningsansvar er forankret i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Jeg har tidligere tatt opp spørsmålet om IA-arbeidet og samarbeidet mellom arbeidsplassen, NAV, den sykemeldte og sykemelder fungerer tilfredsstillende i bedrifter med mange utenlandske pendlere som ikke har en lege å forholde seg til i Norge.
På mitt tidligere spørsmål svarte Statsråden følgende:

"Når det gjelder oppfølging av sykmeldte bosatt i utlandet, er det utfordringer knyttet til praktisering av sykefraværsmodellen slik den framgår av IA-avtalen. Dette gjelder også innhenting og tolkning av medisinske opplysninger og mulighetene for ønsket samhandling mellom de viktigste aktørene i sykefraværsarbeidet, nemlig arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i løpet av første kvartal 2011 utarbeide en handlingsplan med tiltak på dette området. "

Fremdeles er det uklart hvordan flere titusener utenlandspendlere skal følges opp ved lange sykefravær, og eksempelet jeg nevner med ulik sykemeldingspraksis er et problem som bør løses.
Det kommer stadig flere arbeidere til Norge fra EØS-landene, og det er også veldig mange som pendler. Det er viktig at alle som jobber får oppfylt sine rettigheter, men det er også viktig at alle må forholde seg til samme regelverk.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For å få rett til sykepenger er det vilkår etter folketrygdloven at man er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførheten skal dokumenteres med legeerklæring. For fortsatt rett til sykepenger er det et vilkår at man senest etter åtte ukers sykmelding framlegger legeerklæring som dokumenterer at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.

Sykmelder har en viktig rolle ved vurderingen av om og i hvilken grad man skal sykmeldes og mulighetene for arbeidsrelatert aktivitet. Norske leger skriver erklæringer som er utformet med henblikk på det norske sykepengeregelverket. Det er imidlertid utfordringer knyttet til praktisering av den norske sykefraværsmodellen når brukeren har en utenlandsk legeerklæring. Ettersom landene har ulike sykmeldingsregimer, vil legeerklæringene kunne være annerledes utformet. Eksempelvis oppgir danske legeerklæringer ikke diagnose da danske regler om taushetsplikt anses til hinder for det, slik at det ikke framgår om det er en medisinsk årsak til sykmeldingen. Ettersom det i Danmark er arbeidsgiver som har det meste av oppfølgingsansvaret, gir sykmeldingene kun anvisning på et mulig tidsrom, mens vurderingen i Norge er knyttet til utbetaling med bestemt utløpsdato.

Det betyr ikke at det gjelder ulike regler i Norge avhengig av om man har en norsk eller dansk legeerklæring. NAV Internasjonalt innhenter supplerende opplysninger fra den danske legen gjennom brukeren, som kan oppheve taushetsplikten. Tilsvarende innhenter NAV Internasjonalt supplerende opplysninger til legeerklæringer fra andre land hvor informasjonen i erklæringen ikke er tilstrekkelig til å konstatere at vilkårene for rett til sykepenger fra folketrygden er oppfylt. Det gjelder også spørsmålet om det er medisinske grunner til at man ikke kan være i aktivitet. I de sakene NAV Internasjonalt behandler er det i realiteten bare i Sverige, i tillegg til Norge, hvor man vurderer gradert sykmelding. NAV Internasjonalt innhenter derfor opplysninger fra legen til bruk i vurderingen av om vilkåret for fortsatte sykepenger er oppfylt.

Det er særlig behov for å kunne følge opp sykmeldte i utlandet som ikke har en arbeidsgiver og hvor det kan være nødvendig med behandling eller tiltak. Som referert i begrunnelsen for spørsmålet, arbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet med en handlingsplan på området. Fra 1. januar 2012 er det avsatt egne midler til NAV Internasjonalt for å kunne følge opp utenlandssykmeldte i Norge, eksempelvis i form av undersøkelse hos spesialist i Norge eller avklaring av arbeidsevne. I forbindelse med lovendringene fra 1. juli 2011 er det en del problemstillinger som nå utredes nærmere med hensyn til blant annet praktisering av aktivitetskravet og medisinske vilkår for brukere bosatt i utlandet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at man tar sikte på å få på plass rutinene innen utgangen av januar 2012.