Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:319 (2011-2012)
Innlevert: 24.11.2011
Sendt: 25.11.2011
Besvart: 01.12.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Lederen for menneskerettsorganisasjonen Viasna i Hviterussland, Ales Bialiatski er dømt til fire og et halvt års fengsel, blant annet på grunnlag av opplysninger utlevert til Hviterussland av litauiske myndigheter.
Vil Norge kreve Bialiatskis løslatelse, og ser utenriksministeren grunn til å følge opp saken med Litauen?

Begrunnelse

Ales Bialiatski, leder av den kjente menneskerettighetsorganisasjonen Viasna i Hviterussland ble 24. november 2011 dømt til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse samt til inndragning av eiendom. Viasna er Hviterusslands viktigste menneskerettighetsorganisasjon, og er kjent for å ha gitt juridisk og materiell hjelp til ofre for regimets overgrep. Organisasjonen har vært den viktigste kilde til informasjon om overgrepene som i en årrekke har blitt stadig intensivert i det som kalles ’Europas siste diktatur’. Som en represalie for arbeidet sitt, har Viasna i årevis i følge Den norske helsingforskomiteen blitt nektet registrering og deres aktiviteter har blitt tvunget under jorden. Bialiatski, som leder Viasna, ble tvunget til å åpne konti i utlandet. Dette var den eneste måten arbeidet kunne videreføres, blant annet med økonomisk støtte fra Den norske Helsingforskomité. Hviterussiske myndigheter fikk tilgang til informasjon om Bialiatskis konto i DnB NOR i Vilnius via litauiske myndigheter.
Ales Bialiatski mottok den norske Helsingforskomiteens pris ’Andrei Sakharovs Frihetspris’ i 2006 og er nominert til Nobels Fredspris flere ganger. Den norske Helsingforskomités ansatte ble nektet innreise til Hviterussland for å overvåke rettsaken, som startet 2. november.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Da det i sommer ble kjent at opplysninger om bankoverføringer til organisasjonen Viasna angivelig hadde blitt utlevert til hviterussiske myndigheter fra Litauen, tok vi fra norsk side umiddelbart kontakt både med litauiske myndigheter og med den aktuelle banken for å bringe på det rene hva som hadde skjedd, og for å uttrykke vår bekymring. Saken ble tatt meget alvorlig både av litauiske myndigheter og av banken. Så vel i banken som på myndighetshold ble det igangsatt undersøkelser for å kartlegge fakta i saken. Litauiske myndigheter har dernest truffet tiltak for å hindre at noe tilsvarende skal kunne skje igjen. Jeg ser ikke behov for nå å ta saken opp på ny med litauiske myndigheter. Som jeg ved en rekke anledninger har gitt uttrykk for, blant annet i interpellasjonsdebatten i Stortinget 14. mars i år, er Norge, i likhet med resten av Europa, sterkt bekymret for utviklingen i Hviterussland. Dette har vi meddelt myndighetene direkte, og vi har sluttet oss til en rekke uttalelser og tiltak i internasjonale fora, herunder EUs sanksjoner, uttalelser i OSSE og Europarådet.

Vi har også økt vår støtte til sivilsamfunnet i Hviterussland etter presidentvalget i desember 2010. Den samlede bevilgning til Hviterussland er økt fra 15 millioner kroner i 2010 til 20 millioner kroner inneværende år. Det meste av dette går til demokratiserings- og menneskerettighetstiltak. Den viktigste kanalen for norsk støtte er Den norske Helsingforskomité.

Vi er også opptatt av å styrke tiltak rettet mot ungdom, og har derfor økt støtten til det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius, European Humanities University, til 7,4 millioner kroner over 2 år. Jeg besøkte selv universitetet i mars i år. Jeg har fordømt dommen mot Bialiatski og gjentatt en sterk oppfordring til hviterussiske myndigheter om å frigi landets politiske fanger, herunder selvfølgelig Bialatski, og å respektere landets internasjonale forpliktelser.