Anders Anundsen (FrP): Hva er statsrådens kommentar til konsekvensene av forbudet mot videretildeling, og vil statsråden sørge for nødvendige regelendringer slik at kommunene igjen kan videretildele tilskuddet til borettslag, stiftelser og andre aktører/foretak som ikke driver virksomhet med sikte på økonomisk gevinst?
Begrunnelse
Nye forskrifter for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, Prop. 65 S (2010-2011), ble presentert som en endring som skulle gjøre tilskuddet mer fleksibelt og mer tydelig for kommunene. Det skulle også styrke mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av omsorgsplasser (jf. pressemelding fra Statsministerens kontor 26. januar 2011).
I praksis kan det se ut som om regelendringene ikke har økt kommunenes muligheter til å samarbeide med boligbyggelagene som aktør – snarere tvert i mot. Boligbyggelagenes foretrukne og primære innfallsvinkel til å bidra på dette området, er ved å bygge og etablere omsorgsplasser organisert i borettslag (boligbyggelagene var med på å etablere ca. 6 000 slike plasser i forrige runde med bygging av sykehjem og omsorgsboliger). Dette er da omsorgsboliger som de pleietrengende kjøper og finansierer med egne midler – og eventuelt låneopptak – men som kommunene har tildelings- og disposisjonsrett til i minst 30 år. For mange kommuner er dette en modell som har store fordeler ved at det ikke belaster kommunens investeringsbudsjett (ikke nye låneopptak), og selve arbeidet med å bygge og etablere borettslaget kjøpes som en tjeneste i markedet – som oftest et boligbyggelag.
Det nye regelverket setter imidlertid helt stopp for enhver form for videretildeling av investeringstilskuddet – også til en ikke-økonomisk aktør som et borettslag. I praksis innebærer dette nærmest en utelukking av omsorgboliger organisert som borettslag; noe som harmonerer dårlig med de intensjoner og de politiske signaler som ble gitt når endringen av regelverket ble lansert. Borettslag som eieform kan riktignok fortsatt brukes, men da primært i en modell hvor kommunen selv etablerer borettslaget og eier andelene – som deretter eventuelt kan selges til aktuelle pleietrengende. Dette representerer ofte en lite hensiktmessig modell for kommunene.
Det absolutte forbudet mot videretildeling av investeringstilskuddet, ser ut til å medføre unødvendig kompliserte modeller for anvendelse av tilskuddet når kommunen ikke ønsker å eie omsorgsplassene selv. Det vises i denne sammenheng til KS-veiledningen for kommunenes bruk av investeringstilskuddet på Husbankens hjemmeside: http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-rettet-mot-kommuner/ks-veiledning/