Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:335 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 28.11.2011
Besvart: 06.12.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva er statsrådens kommentar til konsekvensene av forbudet mot videretildeling, og vil statsråden sørge for nødvendige regelendringer slik at kommunene igjen kan videretildele tilskuddet til borettslag, stiftelser og andre aktører/foretak som ikke driver virksomhet med sikte på økonomisk gevinst?

Begrunnelse

Nye forskrifter for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, Prop. 65 S (2010-2011), ble presentert som en endring som skulle gjøre tilskuddet mer fleksibelt og mer tydelig for kommunene. Det skulle også styrke mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av omsorgsplasser (jf. pressemelding fra Statsministerens kontor 26. januar 2011).
I praksis kan det se ut som om regelendringene ikke har økt kommunenes muligheter til å samarbeide med boligbyggelagene som aktør – snarere tvert i mot. Boligbyggelagenes foretrukne og primære innfallsvinkel til å bidra på dette området, er ved å bygge og etablere omsorgsplasser organisert i borettslag (boligbyggelagene var med på å etablere ca. 6 000 slike plasser i forrige runde med bygging av sykehjem og omsorgsboliger). Dette er da omsorgsboliger som de pleietrengende kjøper og finansierer med egne midler – og eventuelt låneopptak – men som kommunene har tildelings- og disposisjonsrett til i minst 30 år. For mange kommuner er dette en modell som har store fordeler ved at det ikke belaster kommunens investeringsbudsjett (ikke nye låneopptak), og selve arbeidet med å bygge og etablere borettslaget kjøpes som en tjeneste i markedet – som oftest et boligbyggelag.
Det nye regelverket setter imidlertid helt stopp for enhver form for videretildeling av investeringstilskuddet – også til en ikke-økonomisk aktør som et borettslag. I praksis innebærer dette nærmest en utelukking av omsorgboliger organisert som borettslag; noe som harmonerer dårlig med de intensjoner og de politiske signaler som ble gitt når endringen av regelverket ble lansert. Borettslag som eieform kan riktignok fortsatt brukes, men da primært i en modell hvor kommunen selv etablerer borettslaget og eier andelene – som deretter eventuelt kan selges til aktuelle pleietrengende. Dette representerer ofte en lite hensiktmessig modell for kommunene.
Det absolutte forbudet mot videretildeling av investeringstilskuddet, ser ut til å medføre unødvendig kompliserte modeller for anvendelse av tilskuddet når kommunen ikke ønsker å eie omsorgsplassene selv. Det vises i denne sammenheng til KS-veiledningen for kommunenes bruk av investeringstilskuddet på Husbankens hjemmeside: http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-rettet-mot-kommuner/ks-veiledning/

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Investeringstilskuddet er et virkemiddel under Omsorgsplan 2015. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede faglige ansvaret for både Omsorgsplanen og investeringstilskuddet.

Regjeringen er svært opptatt av å få økt utbyggingen av omsorgsplasser med heldøgns omsorgstjenester. Som et ledd i dette ble det foretatt flere endringer i investeringstilskuddsordningen denne våren, jf. Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 65 S (2010-2011). De fylkesvise rammene og fylkesmannens oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få investeringstilskudd ble avviklet, tilskuddsatsene ble økt, adgangen til å videretildele tilskuddet ble avviklet og det ble åpnet opp for at kommunene kan samarbeide med både ideelle og kommersielle aktører. Gjennom endringene har det kommunale handlingsrommet økt betydelig. Kommunene har fått et bedre virkemiddel i arbeidet med å bygge opp et godt omsorgstilbud til sine innbyggere.

Selv om investeringstilskuddet ikke lenger kan videretildeles, vil det likevel ha en positiv effekt for omsorgsplasser i regi av andre aktører. Kommunen kan benytte tilskuddet til nye investeringer eller ekstraordinære låneavdrag, men ikke til drift. Samtidig er kretsen av aktører som kommunene kan samarbeide med, utvidet. Ordningen er nå slik at bare kommunene kan få tilskudd, men de kan også få tilskudd på bakgrunn av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som etableres etter avtaler med både ideelle og kommersielle aktører. Kommunene kan dermed velge om de vil etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi, eller om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, borettslag, private omsorgsfirma eller andre. Avtalene må inngås på vanlige forretningsvilkår og regelverket om offentlige anskaffelser må følges. Departementet mener at boligbyggelagene og borettslag kan være naturlige samarbeidspartnere for kommunene i utbyggingen av et godt omsorgsboligtilbud. Borettslagsformen ble mye brukt under Handlingsplan for eldreomsorgen, og boligbyggelagene sitter på betydelig kompetanse når det gjelder bygging av omsorgsboliger organisert som borettslag.

Når adgangen til å videretildele tilskudd ble avviklet, var det fordi videretildelingen var problematisk mht. EØS-regelverket for statsstøtte og regelverket for offentlige anskaffelser. Det er vanskelig å forbeholde videretildeling for ideelle organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører. Statsstøttevurderinger er krevende og forbundet med risiko, og manglende etterlevelse vil som regel resultere i krav om tilbakebetaling av tilskudd med rentes rente. Det er i tillegg kommunene som bærer ansvaret for eventuelle brudd på disse regelverkene. Med den nye innretningen av tilskuddet, hvor det forutsettes at anskaffelsesregelverket følges, kommer ikke statsstøtteregelverket til anvendelse.

Reglene for investeringstilskuddet er nå også tilpasset kommunenes ansvar etter helse- og sosiallovgivningen for å sikre nødvendige heldøgns omsorgstjenester til sine innbyggere. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, og det er også kommunene som må vurdere om det er behov for økt utbygging eller modernisering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Da avviklingen av videretildelingsadgangen er en tilpasning til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, statsstøtteregelverket og helse- og sosiallovgivningen, vil det ikke være hensiktsmessig å endre regelverket på nytt.

Det er viktig at kommunene og andre får god informasjon om ordningen. Husbanken gir løpende råd og veiledning til kommuner og andre som ønsker å bygge omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Husbanken har denne høsten også arrangert en rekke seminarer og fagdager for kommuner og andre om investeringstilskuddet. Videre er det viktig at kommunene har til disposisjon gode og konkrete modeller og eksempler på hvordan kommuner, ideelle organisasjoner, boligbyggelag og andre kan samarbeide om etablering av omsorgsplasser. KS har gitt ut et informasjonsskriv om hvilke modeller kommunene kan benytte når de skal etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi eller i samarbeid med andre aktører. Dette informasjonsskrivet er ikke uttømmende når det gjelder mulige samarbeidsmodeller mellom kommuner og andre aktører, og det vil bli videreutviklet etter hvert som flere eksempler på modeller kommer opp. Husbanken vil utarbeide en eksempelsamling om gode samarbeidsprosjekter mellom kommuner og andre aktører.

Etter forskriften om offentlige anskaffelser er det for øvrig et unntak for helse- og sosialtjenester, jf. § 2-1 nr. 3. Unntaket åpner for at kommunene kan ekskludere kommersielle aktører fra å delta i anbudsprosesser om levering av helse- og omsorgstjenester. Der botilbudet inngår som en del av det totale tjenestetilbudet kan også dette unntas. Anbud som bare omfatter framskaffelse av omsorgsplasser i regi av andre aktører og der kommunen leverer omsorgstjenestene selv, omfattes imidlertid ikke av unntaket. Det vil være kommunens ansvar å påse at den valgte aktøren ikke driver kommersiell virksomhet slik dette er definert i statsstøtte- og anskaffelsesregelverket.