Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:360 (2011-2012)
Innlevert: 29.11.2011
Sendt: 30.11.2011
Besvart: 06.12.2011 av justisminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg viser til tidligere spørsmål om særavtalen for arbeidstidsbestemmelsene i Politiet (ATB). Av statsrådens svar fremgår det at man ikke har noe særlig oversikt over hvilken effekt den ekstra timen har hatt på politikraften. Enkelte hevder at ATB har kostet Politiet svært mye og at den har medført opp mot 15 % reell nedgang i antall stillinger. Det er avgjørende at man har måleparametre som kan måle effekten av slike avtaler.
Vil statsråden måle effekten av ATB bedre, og hvilken kostnad har avtalen medført?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Arbeidsmiljøloven setter klare rammer for hvor mye ansatte kan arbeide innenfor en 24 timers periode. Loven setter også opp et vern om de arbeidsfrie periodene, blant annet slik at den enkelte skal være sikret en arbeidsfri periode på minst 11 timer i hver 24 timers periode. Det har vært viktig for politiet å få fremforhandlet unntak fra lovens hovedregel om hviletid/arbeidsfrie perioder. Unntaksbestemmelsene er avgjørende for politiets muligheter til å kunne utføre både nødvendig beredskapstjeneste og påkrevd operativ tjeneste i politidistriktene.

Dagens arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten har virket siden 1. oktober 2009. Avtalen inneholder blant annet regler om at den enkelte arbeidstaker under spesielle omstendigheter kan ha kortere arbeidsfri periode enn hva lovens hovedregel tilsier. Hvis den enkelte etter avtalen har kortere arbeidsfri enn 11 timer, så oppstiller avtalen regler om at den ansatte har krav på kompenserende hvile av minst like lang varighet som den forkortede arbeidsperioden. Uttak av slik hvile vil i noen tilfeller gå utover senere arbeidsperioder der den ansatte må gis fri fra oppsatt tjenestesett. Kravet om at det skal gis kompenserende hvile etter for korte arbeidsfrie perioder følger av arbeidsmiljølovens regler.

I dagens arbeidstidsbestemmelser er det innarbeidet 1 time utvidet arbeidstid for alle heltidsstillinger som er underlagt bestemmelsene. Den ekstra timen ble fremforhandlet blant annet med bakgrunn i at det på avtaletidspunktet var mangel på politiutdannede.

Politidirektoratet har i brev av 6. desember 2010 orientert departementet om hvordan den ekstra timen er tatt ut i politidistriktene. Den ekstra timen tas i hovedsak ut som følger:

- forlengelse av tjenestesett

- nye tjenestesett i løpet av en turnusperiode

- overlapping

- ekstra personell på tidspunkt med spesielle behov for ekstra innsats, særlig knyttet til helg og ettermiddag.

Den direkte effekten synes å være mer synlig politi, jf. strekpunktene ovenfor, mens det langs andre variabler ikke er like lett å se effekter.

Den ekstra timen arbeidstid og godtgjørelsen for den bortfaller uten oppsigelse den 1. august 2012, omtrent samtidig med at et nytt kull med politihøgskolestudenter ventes å søke arbeid i etaten.

Politidirektoratet opplyser at man overfor politidistriktene og politiets særorganer har presisert viktigheten av å ha tjenestelister og arbeidstidsordninger som er tilpasset nødvendige aktiviteter, og svingninger i arbeidsmengde. Dette for at en skal ha tilnærmet riktig tilstedeværelse i forhold til når på døgnet hendelser inntreffer. En vil dermed kunne unngå unødvendig bruk av overtid og samtidig redusere kostnader knyttet til tariffavtalen.

Politidirektoratet har i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene gjennomført en evaluering av ATB, og sluttrapporten fra denne evalueringen ventes å være ferdig med det første. Evalueringen, sammen med øvrige kostnadsberegninger, vil være en del av grunnlaget for Politidirektoratets vurderinger av veivalg frem til ATB utløper den 31.12.2012.