Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:364 (2011-2012)
Innlevert: 30.11.2011
Sendt: 30.11.2011
Besvart: 12.12.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Det vises til oppslag i Dagsavisen 29.11.11 om at et flertall av Oslos kommunale barnehager ifølge Utdanningsforbundet flytter toåringer opp i avdelinger med større barn for å oppnå økonomisk gevinst.
Mener kunnskapsministeren at dette er en akseptabel praksis, og hva vil statsråden eventuelt foreta seg for å forhindre slike økonomisk begrunnede flyttinger?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Av hensyn til at barn under tre år har behov for tettere oppfølging enn barn over tre år er kravene til pedagogisk bemanning i barnehagen satt ulikt for barn over og under tre år. Etter normen for pedagogisk bemanning kan en pedagogisk leder ha ansvar for maksimalt 18 barn over tre år (”store barn”) og maksimalt 9 barn under tre år (”små barn”). Loven åpner for at et barn kan betraktes som tre år fra begynnelsen av det året de fyller tre år.

Som følge av at normen for pedagogisk bemanning fastsetter en høyere pedagogtetthet for små barn, betraktes plasser til små barn som mer kostnadskrevende enn plasser til store barn. Dette gjenspeiles i finansieringsreglene for ikke-kommunale barnehager, der det utmåles et høyere tilskudd for småbarnsplasser enn storbarnsplasser. Tilskuddet for småbarnsplasser utmåles i utgangspunktet for hele kalenderåret barnet fyller tre år. Ønske om å redusere kostnader kan motivere til å endre organiseringen i en barnehage gjennom å definere toåringene som treåringer ved årsskiftet, for på denne måten å kunne flytte barna eksempelvis til en gruppe med lavere pedagogtetthet. Jeg er kjent med at dette skjer i både kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Departementet kjenner ikke de økonomiske konsekvensene av en slik praksis, men vi vet noe om hvordan omfanget av denne praksisen varierer med barnehagens eierskap og organisasjonsform. International Research Institute of Stavanger (IRIS) har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, nylig gjennomført en undersøkelse om barnehagenes organisering og den pedagogiske bemanningen. Resultatene viser bl.a. at det er signifikante forskjeller mellom kommunale og private barnehager når på året barna defineres som en treåring. En større andel private barnehager (39 pst.) definerer barnet som treåring i januar enn kommunale barnehager (27 pst.). En høyere andel kommunale barnehager (55 pst.) definerer barnet som treåring fra høsten det året barnet fyller tre år enn private barnehager (44 pst.). Når IRIS ser på barnehagens organisasjonsform, viser undersøkelsen at andelen avdelingsbarnehager som definerer barnet som treåringen høsten det året barnet fyller tre år er høyere (54 pst.) sammenliknet med avdelingsfrie barnehager (35 pst.). Vi ser imidlertid at det har større praktisk betydning for avdelingsbarnehager når barnet blir definert som treåring. Det er en høyere andel av avdelingsbarnehagene (43 pst.) som oppgir at treåringene må skifte gruppe ved overgang til treåring sammenliknet med avdelingsfrie barnehager (24 pst.). Uavhengig av organisasjonsform definerer private barnehager barna som treåring på et tidligere stadium enn kommunale barnehager.

Flyttingen av toåringer over til grupper med treåringer ved årsskiftet kan nok, som påpekt, være begrunnet i barnehagenes ønske om å redusere kostnadene. Når det er sagt er dette en type tilpasning til regelverket som ikke er forbudt. Som i andre sektorer er det adgang til å innrette seg etter regelverket. Siden denne praksisen åpner for inntak av flere barn kan den gi kommuner en viss fleksibilitet i oppfyllelsen av retten til barnehageplass. Samtidig reduserer en slik praktisering pedagogressursen rundt mange barn som er i en alder der de har behov for en tett oppfølging av kvalifisert personale. Sikkerhetsventilen i barnehageloven er kravet om at den samlede bemanningen til enhver tid må være slik at barnehagen kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Tilpasningen vil derfor ikke være akseptabel hvis den innebærer at barnehagen med den samlede bemanningen ikke vil kunne drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i tråd med barnehageloven og rammeplanens krav til innhold.

Bemanningen i barnehagene er sentral for å ha ett barnehagetilbud av høy kvalitet. Praksisen innebærer en reell reduksjon av pedagogressursene rundt toåringene og det er av den grunn et viktig spørsmål om det nevnte kravet til totalbemanningen i tilstrekkelig grad sikrer kvaliteten i barnehagen. Regjeringen har nedsatt et eget utvalg for å se nærmere på om gjeldende barnehagelov og tilhørende forskrifter samsvarer med behovet i dagens og fremtidens barnehagesektor. Utvalget vil legge fram sin utredning 15. januar 2012, og jeg mener dette vil være et godt utgangspunkt for å vurdere nærmere om det bør gjøres noe med dagens regelverk.