Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:375 (2011-2012)
Innlevert: 01.12.2011
Sendt: 01.12.2011
Besvart: 07.12.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I finansdebatten 24.11.11 sa statsminister Stoltenberg: ”Dynamisk skattepolitikk har avgått ved døden”. For FrP betyr dynamisk skattepolitikk at en skattelettelse har en viss grad av selvfinansieringseffekt, som følge av at skatter påvirker folks forbruksmønster og arbeidstilbud.
Mener finansminister at slike effekter ikke finnes?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I finansdebatten sa statsminister Stoltenberg følgende:

”Det er viktigere enn noen gang ikke å love uansvarlige kutt i skattene. Gjeldskrisen i Europa og USA har nok en gang illustrert at de som tror at det går an å øke statens inntekter ved å sette ned skattene, tar feil. I flere land har de håpet at lavere skatter ville gi vekst. Men det de har fått, er gjeld. Jeg vet ikke hvor mange eksempler noen trenger. Vi har sett det gang på gang, og det bekreftes også nå: Vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige død. La oss ikke her i Norge gjenopplive en politikk som har avgått ved døden i resten av verden.”

Statsminister Stoltenberg omtaler her dynamisk skattepolitikk som en politikk som tar utgangspunkt i at reduserte skattesatser vil øke statens inntekter. Dette innebærer en selvfinansieringsgrad på over 100 pst.

Det er kun ved svært høye formelle skattesatser at det kan være realistisk at en reduksjon i skattesatsen vil gi økte skatteinntekter. Slike virkninger kan bli mer tydelige dersom dette kombineres med et bredere skattegrunnlag. Dette var grunnideen bak skattereformen av 1991. Over tid hadde skattegrunnlaget blitt uthulet av ulike fradrags- og avsetningsordninger. Mange av disse for ”å fremme” bestemte næringspolitiske formål. Oppryddingen i skattesystemet gjennom et bredere skattegrunnlag, gjorde det mulig med en betydelig reduksjon av de formelle skattesatsene både for bedrifter og personer. Skattesystemet ble mer robust og bidro samtidig til bedre investeringsbeslutninger i næringslivet. Dette fordi lønnsomhet før og etter skatt ble betydelig mer lik. Derimot er det slik at reduserte skattesatser alene og for alle praktiske formål, gir reduserte skatteinntekter og dermed en svekket budsjettbalanse.

Selv om reduserte skattesatser svekker budsjettbalansen, er det ikke tvil om at skatteendringer kan ha dynamiske virkninger, for eksempel gjennom endringer i arbeidstilbud, sparing og investeringer. Enkelte skatter har nettopp til hensikt å påvirke atferden, for eksempel miljøavgifter.

Dynamiske virkninger kan dermed over tid isolert sett gi en viss begrenset og langt fra 100 pst. selvfinansiering. Finansdepartementets budsjettanslag tar hensyn til slike virkninger dersom de er vesentlige og antas å komme raskt, jf. omtale i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, avsnitt 2.6.

Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål til besvarelse nr. 369 fra representanten Ketil Solvik-Olsen.