Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:377 (2011-2012)
Innlevert: 01.12.2011
Sendt: 01.12.2011
Besvart: 08.12.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Etterspørselen etter ingeniører er i dag i Norge meget stor. Øket aktivitet i petroleumssektoren hvor lønningene er høyere enn i resten av privat og offentlig sektor, er nok hovedgrunnen til det store gapet mellom etterspørsel og tilgang på ingeniører. Særlig offentlig sektor er lidende med mange ledige ingeniørstillinger .Statistikk viser at det ikke blir utdannet flere ingeniører i 2011 sammenliknet med 2005.
Hva vil statsråden gjøre for å løse ingeniørmangelen i Norge på kort og lang sikt?

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Representanten Henning Skumsvoll ber i brev av 1. desember om at jeg redegjør for hva jeg vil gjøre for å løse ingeniørmangelen i Norge på kort og lang sikt.
Framtidig velferd og verdiskapning i Norge krever at vi har god tilgang på dyktige ingeniører i privat og offentlig sektor. Bedre rekruttering forutsetter en omfattende satsing. Vi må ha en variasjon av tiltak i hele utdanningsløpet som virker på både lang og kort sikt, fra barnehage til forskning og arbeidsliv. Kunnskapsdepartementet har derfor utviklet en nasjonal strategi for styrking av realfag og teknologi i perioden 2010 – 2014.
I strategien presenteres en rekke grep som til sammen kan bidra til økt kvalitet og rekruttering. En avgjørende faktor for å nå målene er en felles innsats fra alle relevante parter. Det er etablert et nasjonalt forum for realfag det jeg jevnlig møter de sentrale organisasjoner og aktører i utdanning, forskning og arbeids- og næringsliv for å drøfte framdriften på området.
Et av målene i strategien er at antall kandidater fra realfaglige og teknologiske utdanninger skal økes med minst 15 prosent. For å bidra til denne utviklingen finansierte regjeringen 575 slike studieplasser i 2009 og ytterligere 260 nye i 2011. Den flerårige effekten utgjør til sammen 2675 studieplasser i 2016.
Tall fra Databasen for statistikk om høyere utdanning viser at vi er inne i en gradvis positiv utvikling i opptak til matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag. For treårig ingeniørutdanning er det en økning i opptaket for sjette år på rad. I 2010 er det tatt opp over 800 flere ingeniørstudenter enn i 2005. Vi har ennå ikke de endelige kandidattallene for 2011, men det er god grunn til å vente en positiv utvikling i årene framover.
En viktig faktor for å øke kandidattallene, er at flere av de som starter på ingeniørutdanningen lykkes med å fullføre. Innføringen av ny rammeplan innebærer flere kvalitetsfremmede endringsprosesser som kan bidra til økt gjennomstrømming i den treårige ingeniørutdanningen. Utdanningen blir mer forskningsbasert, praksisrettet og integrert og slik mer faglig motiverende og relevant for førsteårsstudentene. Rammeplanen gir også mulighet til å tilby spesialiseringer på områder som til enhver tid er viktig for næringslivet, for eksempel innen petroleumssektoren.
Departementet har tildelt Universitets- og høgskolerådet totalt 8 millioner kroner for å koordinere det nasjonale arbeidet med å implementere de nye faglige elementene i rammeplanen og legge til rette for økt samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK). For å styrke den pedagogiske kvaliteten på undervisningen har departementet også lagt til rette for utvikling av didaktiske tilbud for fagpersonalet i ingeniørutdanningen. De positive erfaringene med bruk av beregningsorientert undervisning i realfag og teknologi fra prosjektet Computers in Science Education (CSE) ved Universitetet i Oslo er gjort tilgjengelig for ingeniørutdanningen.
Nasjonalt senter for rekruttering til realfagene (RENATE) er etablert av Kunnskapsdepartementet for å arbeide med å styrke realfagenes stilling i samfunnet og øke rekrutteringen av ungdom til realfaglige utdanninger og yrker. RENATE legger blant annet til rette for ENT3R som er et motivasjonsprogram for ungdom hvor studenter i høyere utdanning gir matematikktrening for elever fra 8. - 13. klasse. Forskningsprosjektet Vilje-con-valg ledes av Naturfagsenteret og vil kunne si oss mer om årsaker til valg og bortvalg av realfaglige/teknologiske studier. Dette er to eksempel på tiltak som hver på sin måte kan bidra til at flere dyktige elever søker seg til ingeniørutdanningen.
Ulike rapporter og analyser viser behov for flere ingeniører framover, både grunnet næringsutvikling, teknologisk endringer og en aldrende ingeniørstand. Det er derfor gledelig at den treårige ingeniørutdanningen synes å være innen i en positiv utvikling. En ytterligere forbedring av kvalitet, relevans og rekruttering forutsetter fortsatt innsats på en rekke områder og ikke minst samarbeid mellom alle relevante aktører. Jeg vil også videre følge dette arbeidet tett for å bidra til økt rekruttering og kvalitetsutvikling i ingeniørutdanningen.