Linda Hofstad Helleland (H): Leder for familie og kulturkomiteen på Stortinget Gunn Karin Gjul sa på politisk kvarter 1. des. 2011 at barn som viser tegn til dårlig språkutvikling bør gå i barnehagen for å få kvalifisert støtte til språkstimulering.
Deler statsråden lederens oppfatning, og er det slik at statsråden kan vise til dokumentasjon på at alle barn som viser tegn til svak språkutvikling får den nødvendige oppfølgingen i barnehagen?
Begrunnelse
I politisk kvarter 1. desember 2011 viser leder for familie- og kulturkomiteen Gunn Karin Gjul (AP) til en undersøkelse fra folkehelseinstituttet som viser at barn som har dårlig språkutvikling bør gå i barnehagen for å få kvalifisert støtte til språkopplæring. Undertegnede er kjent med at barnehagene gjennom rammeplanen er forpliktet til å støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. I følge en kartlegging av språktiltak og sammenheng mellom barnehage og skole i bydelene i Oslo utført av Rambøll Management 2010 viser at 80 prosent av barnehagene har rutiner for språkkartlegging, 68 prosent av barnehagene har verktøy for språkkartlegging, (56 % av barnehagene bruker TRAS), 32 prosent av alle barnehager kartlegger alle barn mellom 3- 5 år, mens 60 prosent kartlegger barn med forsinket språkutvikling/ særskilte språkvansker. Rapporten viser at andelen barnehager som språkkartlegger ikke varierer mellom private/ kommunale barnehager, store/ små barnehager eller barnehager med stor/liten andel minoritetsspråklige barn. Når vi vet at kun 60 % av de barna som har
forsinket språkutvikling/ særskilte språkvansker blir kartlagt er det grunn til å stille spørsmål om hva slags oppfølging disse barna får og derfor vil undertegnede ha dokumentasjon på påstanden om at barn som trenger språkstimulering får den støtten de har krav på i barnehagene.