Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:388 (2011-2012)
Innlevert: 02.12.2011
Sendt: 05.12.2011
Besvart: 14.12.2011 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Avdelingsbefal må i dag fratre sin jobb i Forsvaret ved fylte 35 år. Det diskuteres nå om regelverket bør endres for å kunne beholde en del avdelingsoffiserer med spesielt verdifull erfaring og kompetanse. Tidligere forsvarssjef Diesen ønsker å gjeninnføre underoffisersordningen. Generalinspektøren for Hæren (GIH) har tatt til orde for spesialistbefalsordning.
Vil statsråden ta initiativ til endringer av dagens regelverk på dette punktet?

Begrunnelse

Det var gode grunner til å endre det tidligere regelverk for offiserskarrierer. Etter hvert ser en imidlertid også ulemper med en rigid gjennomført 35-årsregel. I en rekke andre land er det laget egne karrierestiger for avdelingsbefal, blant annet for å kunne beholde underoffiserer med verdifull spesialistkompetanse og uvurderlig erfaring på operativt nivå. Erfaringer fra land med andre ordninger bør også tas med for å videreutvikle dagens regelverk slik at Forsvaret sikres det best tilgjengelige avdelingsbefal.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2011-2012), forbereder vi en utredning om kompetanse i forsvarssektoren. Målet er å sikre at sektorens kompetanseutviklings- og forvaltningsprosesser er tilpasset de faktiske behov og utfordringer. Avdelingsbefals-ordningen vil være ett av temaene i det videre arbeidet med utredningen «Personell og kompetanse i forsvarssektoren».
Avdelingsbefalsordningen ble innført 1. januar 2005 etter forslag fra Bondevik II regjeringen. Intensjonen med ordningen, slik det er formulert i St.prp. nr. 42 (2003-2004), er å tilføre Forsvaret spesialisert kompetanse, erfaring og kontinuitet på lavere nivå i organisasjonen. Videre er ordningen knyttet til utfordringen med å oppnå en hensiktsmessig alders- og gradsstruktur i Forsvaret. Det betyr at Forsvaret har behov for flere befal på lavere nivå i organisasjonen, og færre på høyere nivå.
Gjennom en dreining av personellstrukturen mot lavere snittalder og grad, og lengre tid i grad og ved avdeling, styrkes både den operative evne og sikkerheten i øvelser og operasjoner. Ordningen, skal gjennom en mer langsiktig tilsetting, gi Forsvaret og den enkelte økt forutsigbarhet og mulighet for karriereutvikling.
Aldersgrensen for avdelingsbefal er satt til 35 år, med mulighet for forlengelse til 38 år. Dette fordi en betydelig del av de funksjonene avdelingsbefal fyller, har en sammenheng med relativt lav alder og grad, først og fremst de mer operative funksjoner. En såpass tidlig aldersgrense gir det enkelte avdelingsbefal best mulige forutsetninger for å skaffe seg en sivil karriere etter endt tjeneste. En tidlig aldersgrense gir dessuten Forsvaret mulighet til nokså raskt å omstille organisasjonen mot de til enhver tid rådende kompetansebehov.
Evaluering av ordningen i 2008 konkluderte med at rekruttering til ordningen er god, og at avdelingsbefal er motiverte. Avdelingsbefalet oppfatter ordningen som positiv i forhold til den tidligere utstrakte bruken av korttidskontrakter. Videre ga evalueringen anbefaling om å opprettholde aldersgrensen, blant annet for å senke alders- og gradsstruktur i Forsvaret, samt for å møte Forsvarets behov for tidsriktig kompetanse.
Alle avdelingsbefal har muligheten til å søke yrkestilsetting. Hvert år blir et antall avdelingsbefal yrkestilsatt, basert på en grundig vurdering av den enkeltes kompetanse sett opp mot Forsvarets behov. Så langt i 2011 er det yrkestilsatt 157 avdelingsbefal.
I kommende arbeid med utredningen «Personell og kompetanse i forsvarssektoren», vil avdelingsbefal og spesialistbefal bli sentrale temaer. I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere befalsordningens innretning i lys av Forsvarets behov for kompetanse.