Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:392 (2011-2012)
Innlevert: 02.12.2011
Sendt: 05.12.2011
Besvart: 13.12.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Jeg er gjort kjent med at finanstilsynet overveier å øke egenkapitalkravet også for startlån til 15 %. Gjennomføres dette er det grunn til å tro at hele startlånordningen bortfaller. KS har spurt de 27 største kommunene om forslaget, og alle melder tilbake hvor viktig startlånordningen er som virkemiddel rettet mot unge og andre som av ulike grunner har problemer med å etablere seg på boligmarkedet.
Vil statsråden bidra til at startlånordningen kan opprettholdes slik den er i dag?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Finanstilsynets retningslinjer gjelder bare banker under tilsyn fra Finanstilsynet. Startlån gis av kommunene og omfattes derfor ikke direkte av retningslinjene.
Nye retningslinjer fra Finanstilsynet om forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål trådte i kraft 1. desember i år. En av endringene er at belåningsgraden normalt ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi, og at det skal tas hensyn til alle lån med pant i bolig når belåningsgraden vurderes. Bankene kan avvike fra denne normen, eksempelvis når det foreligger tilleggssikkerhet eller det er blitt gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Kriterier for en slik forsvarlighetsvurdering skal fastsettes av styret i hver enkelt bank.
Startlånet er behovsprøvd og gis til unge og vanskeligstilte uten, eller med lite, egenkapital til kjøp av en nøktern bolig tilpasset husstandens boligbehov. Kommunene kan bruke startlånet til å fullfinansiere boligen, eller det kan være et topplån der en privat finansinstitusjon gir grunnfinansieringen.
Finanskomiteens flertall hadde en merknad om de nye retningslinjene i innstillingen om nasjonalbudsjettet for 2012. De forutsetter at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 prosent av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuell vurdering. Også flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til dette i innstillingen om statsbudsjettet for 2012.
Startlånet er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Regjeringen har lagt til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering, både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt, og slik som i dag, kan gå ut over 85 prosent av boligens verdi. Dette er også Finanstilsynet orientert om i brev fra finansministeren datert 30. november 2011.
Startlånet er en av de viktigste boligpolitiske ordningene. I 2010 fikk 9 500 personer startlån. Dette tallet ventes å øke i år. Et regjeringsoppnevnt utvalg avga i august i år sin innstilling NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalget kom fram til at rundt 150 000 personer har et boligbehov de selv ikke kan løse. Utvalget anbefalte også at flere vanskeligstilte bør få mulighet til å eie bolig blant annet gjennom en mer fleksibel bruk av startlånet. Utredningen skal følges opp med en stortingsmelding om boligpolitikken neste år.