Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:410 (2011-2012)
Innlevert: 07.12.2011
Sendt: 08.12.2011
Besvart: 15.12.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Det er bred enighet om at Tine har sviktet sin jobb som markedsregulator i 2011 ettersom smørmangelen er vedvarende. Tine har ikke økt kvotene for melkebøndene, ikke bedt om økt import eller brukt overproduksjonsavgiften som virkemiddel før det var for sent. I 2011 opplever vi tomme butikkhyller for et hverdagsprodukt. Tine er suverent største aktør og har monopol på rollen som markedsregulator.
Synes statsråden at ordningen fungerer prikkfritt eller vil han se på andre løsninger og alternativer for et velfungerende marked?

Begrunnelse

Regjeringen har nettopp lagt frem landbruksmeldingen hvor både importvern og landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator gjennom Tine, Nortura og Prior gjennomgås.
Norske forbrukere betaler høyere matpris enn de kunne dersom det hadde vært lavere tollsatser. At Norge likevel, med blant annet Høyres støtte, har ønsket dette har vært begrunnet med mål om landbruk i hele landet, høy matvarekvalitet, matvaresikkerhet, distriktspolitikk, kortreist mat og selvberging.
Derfor er det svært viktig at de som har fått rollen som markedsregulator klarer å balansere produsentens interesser og forbrukernes interesser. Det er helt åpenbart at det denne høsten er avdekket svakheter ved ordningen som markedsregulator. Likeså har Statens landbruksforvaltning som er delegert myndigheten til å justere tollsatsene heller ikke gjort vedtak på et tidligere tidspunkt. Det er også klart at Landbruksdepartementet har sittet taust og helt rolig observert utviklingen uten politiske initiativ. Denne rollefordelingen hvor alle aktører har ventet på hverandre har etter mitt syn medført dagens situasjon og åpner opp for om vi har gode nok systemer til å få hele markedet til å fungere.
Landbrukssamvirket er best tjent med at innbyggerne har tillit til at de forvalter sin makt til beste for alle når de utøver den på vegne av alle.
Forutsetningen for dagens markedsreguleringssystem er beskyttelse av det norske matvaremarkedet gjennom et effektivt og forutsigbart importvern. I dag bygger importvernet på høye tollsatser. Importvernet er basert på internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, for eksempel WTO- og EØS-avtalen. Fundamentet for markedsreguleringen er mottaksplikten og forsyningsplikten.
Rollen som markedsregulator pålegger også TINE å motta melk fra alle melkeprodusentene i landet. Dette gjelder også de som leverer til andre meieriaktører når disse har overskudd av melk fra sine leverandører. Dette understreker at markedsordningen skal sikre produsentene avsetning på melken. Samtidig innebærer forsyningsplikten at Tine som markedsregulator har plikt til å forsyne andre meieriaktører med melkeråvaren til samme pris som Tines industrivirksomhet betaler for den.
Omsetningsavgiften på melk er 6 øre pr. liter (2. halvår 2011). Avgiften betales inn av alle landets melkeprodusenter for å finansiere tiltak som markedsregulator gjennomfører for å regulere omsetningen av melk og melkeprodukter. Tine opplyser på sine hjemmesider at markedsreguleringen kostet i 2010 rundt 150 millioner kroner, eller ca 10 øre pr. liter fordelt på all melk. Om lag 2/3 av kostnadene er knyttet til ulike reguleringstiltak, mens resten er kostnader i forbindelse med ulike faglige tiltak, opplysningsvirksomhet og skolemelkordningen.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Vi er i en situasjon hvor det mangler smør i norske dagligvarebutikker. Årsaken til denne situasjonen er både økt etterspørsel og lavere produksjon på grunn av dårlig vær.
Myndighetene har grepet inn gjennom å sette ned tollen på smør for å legge bedre til rette for import og å suspendere overproduksjonsavgiften innenfor kvotesystemet slik at melkeproduksjonen kan øke inn i 2012.
Jeg mener at Tine har reagert alt for seint i denne saken, og de har heller ikke gitt myndighetene relevant og oppdatert markedsinformasjon tidsnok. Vi snakker derfor først og fremst om at det er utført dårlig faglig og operativt håndverk i dette konkrete tilfellet.
Markedsreguleringen i norsk jordbruk har gjennomgående blitt kritisert på grunn av
periodevise og varierende overskudd av matvarer, og kostnader med disponering av slike overskudd. Dette har også vært tilfellet for smør. Det er 30 år siden sist det ble importert vesentlige mengder smør til Norge. Jeg mener det er lite tjenlig å diskutere markedsreguleringen som system ut fra en enkeltstående hendelse, slik vi nå har.
Jeg vil også peke på at systemet som sådan har fungert gjennom å åpne for import til redusert toll og legge til rette for økt produksjon av melk, selv om dette skjedde for seint slik jeg har pekt på foran.
Alle aktører innenfor industri og handel m.fl. som selv ønsker det, kan importere smør til Norge, både til ordinær tollsats og til den nå nedsatte satsen. Ut fra den offentlige debatten finner jeg grunn til å påpeke dette. Tine som markedsregulator i Norge har naturligvis ikke noe ”monopol” når det gjelder å importere.
At det ikke er smør av egnet kvalitet tilgjengelig for import er årsaken til at det nå tar lengre tid før butikkhyllene fylles. Likeledes er det heller ikke gjort over natta å øke melkeproduksjonen på eksisterende produksjonsapparat. Heller ikke dette gir, etter min mening, grunnlag for å vurdere alternativer for markedsreguleringen.
Markedsregulering handler om å balansere det norske markedet. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon gjennom å bære pristap ved overproduksjon og innbetale omsetningsavgift for å dekke reguleringstiltak. Dette er et effektivt system. Markedsreguleringen skal bidra til å unngå overproduksjon, mangel på produkt bøtes på gjennom import.
Ordnede markedsforhold er til gunst både for forbrukerne og bonden ved at den gir stabile forhold på matmarkedet. Det har vi sett de seinere årene. Norske forbrukere har blitt skånet for det meste av de voldsomme prissvingingene på mat på verdensmarkedet.
Stortinget har stått samlet om målene om et landbruk over hele landet, små og store gardsbruk og mest mulig bruk av norske ressurser i form av gras- og beitemark. Denne målsetningen underbygges også i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
For å nå disse målene er man avhengig av virkemidler og markedsregulering er ett av flere nødvendige virkemidler for å sikre dette. Jeg kan ikke se at en annen organisering av markedsreguleringen ville gjort det lettere å løse den akutte krisen med mangel på smør.