Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:463 (2011-2012)
Innlevert: 13.12.2011
Sendt: 14.12.2011
Besvart: 12.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Regjeringen har nylig utbetalt rundt 1 milliard kroner for redusert avskogingsrate i regnskogen. FrP har uttrykt bekymring, ikke for regnskogsatsingen, men for at penger utbetales for resultater som lett kan reverseres. Mange miljøorganisasjoner frykter den nye brasilianske Skogloven gjør det lettere å hogge mer skog.
Dersom politiske vedtak medfører økt avskoging, kan Norge, som brudd på avtale, kreve tilbakebetalt fra Brasil en viss andel av norske regnskogsmilliarder?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Den reduserte avskogingen i Amazonas som Brasil har oppnådd gjennom de siste fem årene er antakelig det største bidraget til reduserte klimagassutslipp fra noe land, så langt. I tråd med den resultatbaserte modellen som ligger til grunn for vårt samarbeid med vår støtte til Brasils Amazonasfond fastsettes de norske bidragene på bakgrunn av resultater oppnådd i form av redusert avskoging sammenliknet med et referansenivå (gjennomsnittlig avskoging over tiårsperiode, oppdateres hvert 5. år).
I perioden 1. august til 31. juli 2010 var avskogingen i brasiliansk Amazonas 7000 km2. Dette er det laveste avskogingsnivået som er målt siden systematiske målinger startet i 1988, og en reduksjon på 12 559 km2 sammenliknet med referansenivået (snitt for perioden 1996-2005).
I tråd med Amazonasfondets svært konservative metode for beregning av reduserte klimagassutslipp (100 tonn karbon pr hektar redusert avskoging) innebærer dette unngåtte CO2-utslipp på 460 millioner tonn dette året. Dette tilsvarer om lag 9 ganger Norges totale årlige utslipp. Andre, mindre konservative og antakelig mer realistiske estimater, anslår utslippsreduksjonen til nærmere 900 millioner tonn CO2.
Fra norsk side har vi en kontinuerlig dialog med Brasil om spørsmål som er relevante for samarbeidet. For eksempel har jeg ved flere anledninger tatt opp spørsmål knyttet til utkastet til ny skoglov som er til politisk behandling i Brasil med min brasilianske kollega, miljøminister Izabella Teixeira.
I og med at vi betaler for allerede oppnådde resultater, kan vi ikke kreve tilbakebetaling fra Brasil om avskogingen skulle øke i framtiden. En framtidig økning i avskogingen vil derimot medføre reduserte eller, dersom avskogingen overstiger referansenivået, ingen utbetalinger fra Norge. Således virker den resultatbaserte mekanismen som et incentiv for videre reduksjoner i avskogingen og dermed av klimagassutslippene. Varigheten av oppnådde resultater er forøvrig en generell problemstilling i det internasjonale klimaarbeidet.
I København i 2009 fortalte Brasil verden om sine egne mål om frivillig å redusere nasjonale klimagassutslipp med i underkant av 40 % i 2020, sammenlignet med beregnede utslipp i et ”business as usual”-scenario. Disse målene ble etter København nedfelt i en nasjonal klimalov. Ett av målene er å redusere avskogingen betraktelig, blant annet med 80 % i Amazonas-regionen, sammenlignet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 1996-2005. Dette vil innebære at avskogingen i Brasil må reduseres ytterligere.