Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:483 (2011-2012)
Innlevert: 14.12.2011
Sendt: 15.12.2011
Besvart: 22.12.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjett for 2012 presentert en "Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne". Tall tyder på at unge funksjonshemmede i større grad velger bort yrkesfag pga. manglende tiltro til at det vil være mulig å få tilrettelagt læreplass etter to år i skole. Det arbeides nå med en ny samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser.
Vil statsråden i denne forbindelse ta initiativ til tiltak for å legge til rette for at også unge funksjonshemmede kan få tilbud om læreplass?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Tiltak for å skaffe læreplasser er et ansvar som tilligger fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal bidra til å formidle søkere til læreplasser.
Vi har en todelt utfordring innenfor yrkesfagene: Arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og ungdom trenger å få fullført en videregående opplæring som leder til arbeid eller til videre utdanning. På denne bakgrunn har jeg tatt initiativ til Ny GIV, som er et tett samarbeid med fylkene for å få opp gjennomføringen av videregående opplæring. Vi har satt oss som mål at vi skal få opp gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk mål. Årsakene til manglende gjennomføring er sammensatt, men den klart viktigste faktoren her er hvilket grunnlag elevene har med seg inn i videregående skole fra grunnskolen. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å øke læringen og motivasjonen på ungdomsskolen. De viktigste er:

- Ny GIV med en praksisbasert intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elever med lave kunnskaper og store kunnskapshull på tiende trinn
- Arbeidslivsfaget på ungdomsskolen
- Sterkere satsing på lesing, regning og klasseledelse generelt, ikke minst i ungdomsskolen

Lærlingtilskuddet

Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, er et viktig virkemiddel for å bidra til at virksomheter kan tilrettelegge for at også funksjonshemmede kan fullføre fagopplæring i bedrift. En god tilrettelegging for opplæring i bedrift krever et nært samarbeid mellom lærling, bedrift og avgiverskole. Det tilstrebes også et samarbeid med PPT, NAV og fylkeskommunen. Søkere til opplæring i bedrift med behov for ekstra tilrettelegging, kan etter søknad få innvilget ekstraordinært tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg kan bedriften søke fylkeskommunen om ekstra tilskudd for lærekandidater med særskilte behov. Maksimalt ekstraordinært tilskudd for 12 mnd er i dag på 91 650 kroner. Det må søkes særskilt om midler til tilrettelegging, forutsatt at disse midlene ikke er tilstrekkelig. Fylkeskommunen og NAV vil være aktuelle veiledere i det videre arbeidet. Bedriften mottar også basistilskudd på kr 105 949 per lærling eller lærekandidat.
Regjeringen har besluttet å videreføre tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. Fra 2010 til budsjettet for 2012, har bevilgningene til dette tilskuddet økt fra 18,8 millioner til 30,5 millioner for 2012. Det totale lærlingtilskuddet er siden finanskrisen i 2009 økt med 195 mill. kroner per år som fylkeskommunene kan bruke fleksibelt overfor ungdom som er vanskelige og formidle eller mot utsatte bransjer.

Samfunnskontrakt

Det pågående arbeidet med samfunnskontrakt er viktig, ikke minst for at partene i fellesskap kan gi signaler om hvor positivt og viktig fagopplæring er. I Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 står det at regjeringen vil forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet for å få nok læreplasser. I St.meld. nr 44 (2008-2009) er dette konkretisert ved at departementet vil ta initiativ overfor alle aktuelle parter for å fornye samfunnskontrakten om forpliktelsen til å opprette læreplasser. Formålet med samfunnskontrakten vil være å se på hvordan vi i fellesskap og innenfor partenes spesifikke ansvarsområder kan ta grep for å øke antall læreplasser.
Jeg har tatt initiativ overfor partene til at det skal utarbeides en ny samfunnskontrakt med alle berørte parter i lærlingordningen for å sikre bedre tilgang til læreplasser. Samfunnskontrakten som partene og staten nå jobber med, skal inneholde konkrete målsetninger om økt antall læreplasser innen en tidsperiode. Det langsiktige målet er at alle som søker skal få tilbud om læreplass. Per i dag har allerede staten og NHO hver for seg satt konkrete målsetninger for økning av antall læreplasser.

- NHO har nylig offentliggjort at de har som målsetning å øke antall læreplasser innen sitt område med 10 % innen 2013, målt fra 2011 nivå. (NHO: Kompetanse og utdanning, 2011).
- Departementene med underliggende etater har målsetting om å øke antall lærlinger med 10 prosent fra 2010 til og med 2012. Ansvar for læreplasser tas opp i styringsdialogen med underliggende etater.
- Vi forventer at kommunene og private virksomheter følger opp på sine områder.

Når det gjelder spørsmålet om statsråden vil ta initiativ til tiltak for å legge til rette for at også unge funksjonshemmede kan få tilbud om læreplass i arbeidet med samfunnskontrakt for fag – og yrkesopplæringen, så er det et spørsmål som det vil være naturlig å ta opp i forhandlingene med partene. Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt forskuttere hva vi oppnår enighet med partene om i en samfunnskontrakt, og det er vesentlig at en samfunnskontrakt blir et resultat av forpliktelser og tiltak som partene samlet kan forplikte seg til.