Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:490 (2011-2012) Innlevert: 15.12.2011 Sendt: 16.12.2011 Besvart: 21.12.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Peter Skovholt Gitmark (H): Vil Norge bidra til å få på plass et internasjonalt tribunal for Øst Timor i FN-regi?
Jonas Gahr Støre: Norge legger stor vekt på å bekjempe straffefrihet. Også for å fremme bærekraftig fred og forsoning er det avgjørende at personer som har begått alvorlige forbrytelser blir holdt ansvarlig, og at straffefrihetskulturer opphører.Som utgangspunkt bør straffeforfølgning først og fremst skje nasjonalt. Det er flere grunner til dette. Befolkningen vil i alminnelighet føle et sterkere eierskap til nasjonale prosesser enn prosesser som føres på det internasjonale nivå, med utenlandske aktører. Dette vil i utgangspunktet gi nasjonale prosesser en sterkere legitimitet og gi et sterkt bidrag til nasjonal forsoning enn en internasjonal prosess. I tillegg er nasjonale prosesser gjennomgående mer såkalt prosessøkonomiske og betraktelig rimeligere enn internasjonale prosesser. Denne erkjennelsen ligger også til grunn for systemet for Den internasjonale straffedomstol, som forutsetter at internasjonal straffeforfølgning bare bør skje der staten selv ikke har evne eller vilje til å straffeforfølge personer for alvorlige forbrytelser. Dersom en slik situasjon skulle foreligge, er det Regjeringens syn at Den internasjonale straffedomstol, opprettet på en diplomatkonferanse i Roma sommeren 1998, er et egnet virkemiddel for å gjennomføre straffeforfølgning på det internasjonale nivået. Øst-Timor ble part i Roma-vedtektene i 2002, hvilket betyr at domstolen i utgangspunktet vil ha kompetanse til å straffeforfølge de forbrytelser som har funnet sted i Øst-Timor etter det tidspunktet. En aktivisering av straffedomstolen krever i utgangspunktet et eget vedtak av landet selv eller et særskilt initiativ fra domstolens hovedanklager.Dersom man skulle vurdere å opprette en egen FN-domstol for Øst-Timor, reiser det seg også ytterligere utfordringer i tillegg til dem som er skissert ovenfor. En internasjonal domstol opprettet for en bestemt situasjon vil ha et tidsbegrenset mandat. Erfaringen fra de to straffedomstolene for Det tidligere Jugoslavia og for Rwanda viser at det reiser seg en serie rettslige, praktiske og økonomiske spørsmål ved avslutningen av internasjonal domstoler. Helt frem til den siste personen har sonet ferdig sin straff, vil det være behov for en rettslig mekaniske som kan behandle mulige spørsmål om prøveløslatelse, vitnebeskyttelse, soningsoverføring osv. I lys av de meget lange fengselsstraffer som disse domstolene har idømt, vil den nevnte mekanismen måtte stå i funksjon i lang tid fremover. Jeg vil også legge til at det internasjonale klimaet er ikke nå optimalt for opprettelsen av nye FN-domstoler. Norge har ved flere anledninger oppfordret Øst-Timor til å følge opp forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner. Likeledes har Norge gjentatte ganger oppfordret parlamentet til å håndtere tidligere menneskerettighetsbrudd og vedta lover som muliggjør dette. I forbindelse med høringen av Øst-Timor i FNs menneskerettighetsråd 12. oktober ble det uttalt bekymring fra flere land, deriblant Norge, over mangelfullt rettsoppgjør i forbindelse med overgrep i perioden 1974-99.