Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:497 (2011-2012)
Innlevert: 16.12.2011
Sendt: 19.12.2011
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 11.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Bortfallet av revisjonsplikten for en rekke mindre bedrifter har redusert arbeidsmengden for revisorer, og mange revisorer har søkt om autorisasjon som regnskapsfører. Revisorer med 2 1/2 års høyskoleutdannelse som tidligere har hatt autorisasjon som regnskapsfører, men som ikke har benyttet seg av overgangsregler som utløp 31.12.2009, har nå mistet retten til å utøve sitt yrke som regnskapsfører.
Vil næringsministeren sørge for at overgangsregelen som utløp i 2009 blir forlenget for alle registrerte revisorer?

Begrunnelse

Fritaket fra revisjonsplikten for en rekke mindre bedrifter har vært et viktig forenklingstiltak. Det har imidlertid redusert arbeidsmengden for en rekke mindre, lokale revisjonsselskaper som også har kompetanse innenfor regnskapsføring. Som en videreføring av forenklingstiltaket ville det være naturlig å gjøre det enklere for revisorer med den nødvendige kompetanse å få autorisasjon som regnskapsfører.
Frem til begynnelsen av 1980-årene bestod revisorutdannelsen i toårig høyskoleutdannelse, samt ett semester på revisorlinjen. Fra 1986 ble kravet til registrert revisor utvidet til treårig høyskoleutdannelse.
I 2005 ble også kravet til autoriserte regnskapsførere utvidet til treårig høyskole. I 2007 sendte Finanstilsynet ut brev til alle som tidligere hadde hatt autorisasjon som regnskapsfører om å melde seg inn igjen i registeret innen utgangen av 2009 for å komme inn under overgangsreglene om 2-årig høyskoleutdannelse. Hvis dette ikke ble gjort og en senere ønsket en gjeninnføring i registeret kom en inn under de ordinære kravene om treårig høyskoleutdannelse.
Rammebetingelsene for registrerte revisorer ble betydelig endret våren 2011, og det ble igjen aktuelt for revisorer som tidligere har lagt regnskapsførerpraksisen på hyllen å gjenoppta denne praksisen. De mange registrerte revisorer som er utdannet før 1986, og som ikke benyttet seg av overgangsreglene i 2009, står nå i praksis uten mulighet til å utøve et yrke som de har nødvendig utdanning til å utøve, og som mange av dem har praktisert tidligere.
Det fremstår urimelig at en revisor som i mange år tidligere har praktisert som autorisert regnskapsfører nå av myndighetene anses å være ukvalifisert for oppgaven, og i praksis får yrkesforbud.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Siden 1993 har vi i Norge hatt to separate offentlige autorisasjonsordninger for henholdsvis revisorer og regnskapsførere. Krav til autorisasjon som regnskapsfører ble innført ved lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven). Før regnskapsførerloven 1993 var det etablert frivillige godkjennelsesordninger for regnskapsførere, men disse var ikke underlagt offentlig godkjennelse, tilsyn eller kontroll. Hovedbegrunnelsene for innføring av en autorisasjonsordning for regnskapsførere var blant annet å sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere, samt grunnlag for at myndighetene kan gripe inn når regnskapsføreren ikke oppfyller sine plikter i henhold til lov eller forskrift.

Krav til kompetanse og erfaring for autorisasjon som regnskapsfører og revisor er ikke den samme etter hhv. regnskapsførerloven og revisorloven. Likevel vil revisorers kompetanse i det alt vesentlige være dekkende for det som kreves som regnskapsfører.

Som følge av endringer i revisjonsplikten er det mange foretak som nå velger bort revisjon for regnskapsåret 2011. Det har vært lagt til grunn at et foretaks valgte revisor kan bistå en revisjonsklient med teknisk utarbeidelse av årsregnskapet, uten at autorisasjonsplikten (som regnskapsfører)utløses. Foretak som nå velger bort revisjon, vil fortsatt ha behov for hjelp til å sette opp regnskapet for 2011, men tidligere valgt revisor vil i utgangspunktet ikke ha anledning til å utføre slike tjenester uten egen autorisasjon som regnskapsfører.

Etter det Finanstilsynet erfarer har regnskapsførerbransjen ikke kapasitet til å overta denne oppgaven i et så stort omfang som det er behov for. Finanstilsynet har i 2011 mottatt flere autorisasjonssøknader enn tidligere, herunder fra revisorer. Det har ikke vært mulig for Finanstilsynet å ferdigbehandle søknadene tidsnok til å dekke det som antas å være behovet for regnskapsførere for regnskapsåret 2011.

Finanstilsynet fastsatte derfor 24. november 2011 midlertidig forskrift om unntak fra autorisasjonsplikten etter regnskapsførerloven for revisorer som utarbeider årsregnskap for andre enn egne revisjonsklienter. Forskriften innebærer at revisorer som er godkjent av Finanstilsynet, og som oppfyller kravene til ansvarlig revisor i revisorloven § 3-7, kan utarbeide årsregnskap for regnskapsåret 2011 uten autorisasjon som regnskapsfører. Tilsvarende gjelder for godkjente revisjonsselskaper under forutsetning av at selskapet utpeker en ansvarlig revisor eller en autorisert regnskapsfører som ansvarlig for oppdraget.

Jeg er videre kjent med at Revisorforeningen har spilt inn til Finanstilsynet et lovforslag som åpner for at godkjente revisorer og revisjonsselskaper skal kunne utføre regnskapsføreroppdrag uten å ha egen autorisasjon som regnskapsfører. Jeg legger til grunn at Finanstilsynet vurderer forslaget og kommer med sin tilrådning til Finansdepartementet.

Til sist nevner jeg at Finanstilsynets praksis for autorisasjon av regnskapsførere nå innebærer at revisorer med kvalifikasjoner som gjør det forsvarlig å autorisere dem som regnskapsførere, dvs. er ansvarlige revisorer etter revisorloven § 3-7, uten videre prøving av utdanningen, vil kunne få slik autorisasjon. Dette vil først og fremst ha praktisk betydning for ansvarlige revisorer som har utdanningskvalifikasjoner fra før innføringen av det treårige revisorstudiet.