Bård Hoksrud (FrP): Vei- og jernbaneprosjekter som overstiger 750 millioner kroner skal gjennomgå en uavhengig ekstern analyse der man kvalitetssikrer prosjektet, men kvalitetssikringen på prosjektet E6 Dovrebanen til over 10 milliarder kroner ble aldri fullført. Dette kan ha betydelige budsjettmessige konsekvenser.
I hvilken grad mener finansministeren at det er forsvarlig av Stortinget å vedta store og dyre samferdselsprosjekter uten noen form for kvalitetssikring av trasévalg og kostnadsramme?
Begrunnelse
Ifølge Teknisk Ukeblad (tu.no) 15. desember 2011 ble kvalitetssikringsprosessen med ekstern kvalitetssikring på prosjektet E6 Dovrebanen stoppet bare seks dager etter at samferdselsministeren overtok ministerposten høsten 2009. Dagens Næringsliv hadde 06.12.11 på trykk en artikkel med tittelen ”Milliardsprik på skinner”, der Jernbaneverkets Kjell Bakken omtaler 10 mrd. kr. som ”et gammelt kostnadsoverslag”, til tross for at det er dette anslaget transport- og kommunikasjonskomiteen måtte forholde seg til. I saken valgte Fremskrittspartiet å fremme et forslag om at det snarest skulle legges frem en ny sak om utbyggingen av Dovrebanen mellom Eidsvoll og Kleverud der den østlige traseen legges til grunn, samt en plan for dobbeltspor/kapasitetsutvidelse Oslo–Eidsvoll. Dette er ikke vanlig praksis fra FrP, men denne saken er tross alt veldig spesiell. Stortingsflertallet valgte allikevel å gå for prosjektet i sin helhet slik dette ble foreslått av samferdselsministeren. Det betyr at Stortinget har fattet et vedtak om et prosjekt med svært usikre kostnadsestimater, og det har kommet signaler om kostnadsøkninger i milliardklassen knyttet til fundamentering i strandsonen. Sannsynligvis har man også valgt en dyrere trasé enn nødvendig.
Deutsche Bahn International utarbeidet nemlig et meget detaljert forslag til alternativ østlig trasé i 2008, og forslaget ble presentert ovenfor Jernbaneverket 13.11.2008. I forhold til Jernbaneverkets foretrukne trasé innebærer forslaget til Deutsche Bahn en besparelse på 5,4 mrd. kroner, raskere realisering av dobbeltspor til Hamar, ingen bygging i strandsonen, enklere grunnforhold, bedre tilrettelegging for godstransport og mulighet for høyere fart. I en ordentlig kvalitetssikringprosess ville man ha sammenlignet ulike trasévalg og fått alle fakta på bordet. I motsetning til Deutsche Bahns forslag til østlig trasé, la Jernbaneverkets prosjektforslag opp til at det fortsatt skal være en bratt enkeltsporet flaskehals mellom på 130 km/t mellom Eidsvoll og Venjar. Denne flaskehalsen vil kunne legge sterke begrensninger på kapasiteten innenfor hele InterCity-triangelet, og kan heller ikke brukes til godstransport på grunn av stigningen. Prislappen for å utbedre flaskehalsen vil komme på rundt 3 mrd. kroner, men det er stor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Hvis stortingsflertallet går inn for igangsetting av lyntogutbygging i Norge, må man imidlertid uansett bygge en helt ny dobbeltsporet jernbane på østlig trasé som Deutsche Bahn utredet, fordi det bare er der man vil kunne tilrettelegge for fart over 250 km/t. Det betyr i tilfelle at investeringen på Dovrebanen mellom Langset og Kleverud vil være bortkastet, og at Stortinget har sløst bort milliarder av skattebetalernes penger.