Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:561 (2011-2012)
Innlevert: 05.01.2012
Sendt: 06.01.2012
Besvart: 19.01.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan tildelingen av undersøkelsesrett gitt av Direktoratet for mineralforvaltning er gjort, og er Statens anbudsreglement ivaretatt?

Begrunnelse

I dagsavisen Fremover 4. januar 2012 står det følgende:

"I løpet av noen dager i månedsskiftet november/desember slo Kloster Rederi AS til i troms, Finnmark og Nordland. Det er snakk om til sammen 10-11.000 kvadratkilometer fordelt på Passvikdalen, Kautokeino med en liten andel inn i Troms, store områder ved Karasjok, samt enorme arealer i Narvikområdet."

Når Direktoratet for mineralforvaltning har gitt en aktør undersøkelsesrett innebærer det at aktøren har sikret seg retten til å lete etter mineraler i områdene, samt retten til å søke utvinningsrett dersom de finner drivverdige forekomster Aktøren kan sitte på retten i inntil syv år framover. I praksis kan de stenge andre leteaktører ute i områdene for lang tid framover, noe som ikke behøver å være bra for muligheten for næringsutvikling i områdene.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Tildeling av undersøkelsesrett gis av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) etter mineralloven § 13. Direktoratet utøver ikke skjønn ved tildelingen av undersøkelsesrett. Etter mineralloven § 13 første ledd kan undersøkelsesrett bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven. Ut over dette kravet til søkeren skal søknadene oppfylle kravene i forskriften til mineralloven § 1-1. Dette er enkle formkrav til søknadens utforming og innhold, og de åpner ikke for materielt skjønn om hvorvidt undersøkelsesrett skal tildeles eller ikke. DMF har opplyst at søknadene har tilfredsstilt kravene. Søkeren har dermed et rettskrav på at undersøkelsesrett gis i tråd med søknadene. Statens anbudsreglement er ikke relevant ved tildeling av undersøkelsesrettigheter på statens mineraler.

Minerallovens system er ”først i tid best i rett”. Det er en videreføring av det gamle mutingsprinsippet. En undersøkelsesrett gir innehaveren rett til å undersøke innenfor lovens grenser, samt rett til å gå videre og søke om utvinningsrett dersom innehaver finner en forekomst som kan vurderes som drivverdig. I Finnmark, som eksemplet er hentet fra, kreves det i tillegg etter minerallovens § 17 særskilt tillatelse til fysiske undersøkelser fra DMF. Det er derfor en begrenset båndlegging av arealer det her er tale om. Men det er en båndlegging overfor andre aktører innenfor mineralnæringen.

Etter mineralloven § 22 opphører en undersøkelsesrett etter 7 år fra dato for utferdigelse, forutsatt at de nødvendige årlige avgifter betales. Avgiftene beregnes etter arealet som det er gitt undersøkelsesrett på. Det var et ønske under utarbeidelsen av mineralloven med tilhørende forskrifter at det skulle være mulig for profesjonelle prospekteringsselskaper å kunne ta ut større områder for videre undersøkelser. Moderne prospektering foregår gjerne slik at store områder undersøkes ved hjelp av geofysiske metoder. Disse undersøkelsesmetodene viser først og fremst hvilke områder som egner seg for videre undersøkelser.

En målsetning med regelverket om avgifter til undersøkelsesrettigheter var at det i startfasen skulle være rimelig å ta ut større områder slik at man kunne få undersøkt disse med geofysikk. Derfor øker årsavgiftene for undersøkelsesrettighetene, fra 1000 kroner første kalender år, til 10 000 kroner i år 2 og 3, 30 000 kroner år 4 og 5, og til 50 000 kroner for de to siste årene. Til orientering vil gebyrene for et areal som omtalt på 10-11 000 kvadratkilometer øke fra anslagsvis 1,1 millioner kroner for første kalenderår til 55 millioner kroner for hvert av de to siste årene.