Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:570 (2011-2012)
Innlevert: 06.01.2012
Sendt: 06.01.2012
Besvart: 13.01.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Er statsråden enig i at taushetsplikten ikke skal forhindre at helseforetakene kan gi nødvendige opplysninger slik at ambulansepersonell får relevant informasjon om pasientens tilstand som følge av behandling som er utført i ambulansetjenesten?

Begrunnelse

Praksis i helseforetak er slik at ambulansepersonell med begrunnelse i taushetsplikt ikke får opplysninger om hvordan det gikk med pasienten etter at vedkommende ankom sykehuset. Med hensyn til kvalitetsarbeidet i hele hendelsesforløpet bør også den akuttmedisinske prefase også omfattes av dette kvaltitetsarbeidet for å forebygge fremtidige uheldige hendelser.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg påpeke at den akuttmedisinske prefase er en integrert del av helsehjelpen til pasienter og skal inngå i virksomhetens kvalitetsarbeid på lik linje med annen behandling.
Som kjent fastslår helsepersonelloven § 45 at helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient skal gis tilgang til ”nødvendig og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte.” Helsepersonells taushetsplikt er ikke til hinder for at taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene eller at opplysningene gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 1 og 2. Videre er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent der den som har krav på taushet samtykker, jf. helsepersonelloven § 22.
Ambulansepersonells oppfølgning av pasienter avsluttes som regel når pasienten blir overlevert til annet helsepersonell ved sykehuset. Vilkårene i helsepersonelloven §§ 25 og 45 om at opplysningene skal være ”nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp” eller ”nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte” vil i mange tilfelle ikke være oppfylt for utlevering av opplysninger etter at ambulansepersonellet har overlevert pasienten til annet helsepersonell på sykehuset.
Jeg ser imidlertid at det i kvalitetssikrings- og kvalitetsutviklingsøyemed kan være viktig med tilbakemeldinger til ambulansepersonell om hvordan det har gått med pasienten. I mange tilfeller kan ambulansepersonells håndtering av pasienten ha hatt stor betydning for hvordan det går videre med pasienten, og det vil i den forbindelse være viktig for ambulansepersonellet å bli kjent med om helsehjelpen de har gitt har vært adekvat. Slike tilbakemeldinger til ambulansepersonellet vil også innebære en faglig veiledning som kan bidra til trygghet og økt kompetanse for personellet, og dermed også økt kvalitets- og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Hvordan dette eventuelt kan tydeliggjøres i forhold til bestemmelsene om taushetsplikt, er en problemstilling vi vil se nærmere på i arbeidet med Stortingsmeldingen om kvalitets- og pasientsikkerhet.
Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av kvalitetssikring og kvalitetsforbedring. Ved vedtakelsen av lovendringsforslagene i Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har vi kommet et godt stykke videre i arbeidet for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Plikten til å yte forsvarlige helsetjenester er sentral i helselovgivningen. Kvalitet kan oppfattes som en dimensjon av forsvarlighetskravet. Plikt til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet er nedfelt flere steder i regelverket, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.
Det fremgår av Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) at det er nødvendig å utvikle og definere nasjonale kvalitetsmål og etablere systemer for innrapportering av drifts- og kvalitetsdata for å legge grunnlag for en systematisk og helhetlig gjennomgang av akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Regjeringen arbeider for å etablere et nasjonalt system for rapportering og bearbeiding av data fra den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Det er iverksatt et arbeid nasjonalt og regionalt for å få dette på plass. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har levert to rapporter basert på et første datasett basert på data fra de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene. Det pågår også et arbeid for å innarbeide data fra ambulansetjenesten i helseforetakenes pasientadministrative systemer som grunnlag for innrapportering i Norsk pasientregister (NPR).