Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:578 (2011-2012)
Innlevert: 06.01.2012
Sendt: 09.01.2012
Besvart: 13.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I sin tale til NHOs årskonferanse 06.01.12 sa statsministeren om krisetiltak at "Mange pakker og tiltak er vedtatt. Men det har ikke vært nok. Det man har greid å samle seg om har vært for lite og kommet for sent." I en motkonjunkturpolitikk er tanken at staten blant annet skal realisere infrastruktur- eller bygningsprosjekter som tidsavgrensede, nyttige stimuleringstiltak.
Har regjeringen en liste over igangsettingsklare prosjekter som raskt kan iverksettes dersom Stortinget vedtar en krisepakke?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: En lærdom fra krisen i Europa, er hvor viktig det er å holde orden i statsfinansene. Budsjettet for 2012 bidrar til det. Vi følger handlingsregelen og er forutsigbare i bruken av oljepenger. Dette er viktig, særlig i urolige tider.

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret når utsiktene for prisstigning og vekst endrer seg. Pengepolitikken er mer fleksibel enn finanspolitikken og kan reagere raskt når den økonomiske situasjonen tilsier det. På sitt rentemøte 14. desember i år senket Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentenheter. Banken viste i sin begrunnelse til at lavere styringsrente kan dempe virkningene for norsk økonomi av at uroen i finansmarkedene har tiltatt og at den økonomiske utviklingen ute kan bli svakere er tidligere lagt til grunn.

Handlingsregelen legger til rette for at de automatiske stabilisatorene i budsjettet skal få virke. Bruken av oljeinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det innebærer at budsjettets utgiftsside skjermes fra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene. Dersom skatteinntektene blir svakere enn lagt til grunn i budsjettet, lar vi overføringene fra fondet til budsjettet øke. De automatiske stabilisatorene i budsjettet er antakelig større i Norge enn i mange andre land på grunn av våre godt utbygde fellesskapsordninger.

Under den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 satte Norges Bank og andre sentralbanker tidlig ned styringsrentene og tilførte mer likviditet til bankene. Mange land sørget også for å bedre bankenes tilgang på mer langsiktig finansiering og tilførte egenkapital til utsatte banker. Etter hvert som man fikk bedre oversikt over krisens omfang, ble også finanspolitikken gjort mer ekspansiv. Økt usikkerhet, behov for finansiell konsolidering og vanskeligere tilgang på finansiering for bedrifter og husholdninger hadde da bidratt til at utsiktene for veksten i internasjonal økonomi var kraftig nedjustert. Ved utarbeiding av den finanspolitiske tiltakspakken la Regjeringen bl.a. vekt på at tiltakene skulle kunne iverksettes raskt og treffe de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet.

Til enhver tid er det flere investeringsprosjekter som er under planlegging, prosjektering eller klare for igangsetting. Erfaringen fra 2008/2009 viste også at planlegging og utarbeidelse av tiltak går forholdsvis fort når prosessen først settes i gang. Utformingen av eventuelle tiltak vil også avhenge av hva slags hendelser vi blir utsatt for. Regjeringen følger utviklingen nøye og har høy beredskap. Nær kontakt mellom Regjeringen, Norges Bank og Finanstilsynet er en del av denne beredskapen.