Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:586 (2011-2012)
Innlevert: 09.01.2012
Sendt: 10.01.2012
Besvart: 17.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Hva vil finansministeren gjøre for å avklare skatteetatens behandling av de offentlig eide kollektivselskapenes i forhold til de merverdiavgiftsrettslige rammebetingelsene beskrevet i begrunnelsen?

Begrunnelse

Skatteetaten har siden høsten 2009 fattet flere vedtak om tilbakeføring av inngående mva, etterberegninger av for meget utbetalt mva og tilbakeholdt tilgode inngående mva. i forhold til terminoppgaver for Vestviken Kollektivtrafikk A/S, heretter kalt VKT.
Situasjonen pr. i dag er at selskapet fullstendig mangler avklaringer fra skatteetaten på sin avgiftsmessige posisjon. Som eksempel nevnes at skatteetatens holdning har vekslet fra opprinnelig å varsle sletting av selskapet i merverdiavgiftsregistret via tilbakekall av dette varsel, til etterberegninger av for mye utbetalt mva. for skoleskyssdelen, stopp av oppgjør av terminoppgaver totalt, utsatt iverksettelse av etterberegninger, men med fortsatt tilbakehold av tilgodehavender, for å ende i nytt varsel om oppgavekontroll på slutten av 2011. Det siste i en form som synes å være en ny omdreining av prosessen som begynte i 2009 med sletting i merverdiavgiftsregistret.
Den pågående situasjon er selvsagt helt uholdbar for selskapet, svekker selskapets likviditet og tar betydelige ressurser bort fra det som er ledelsens og ansattes hovedoppgave, nemlig å sørge for at befolkningen får et best mulig kollektivtilbud.
VKT er et offentlig eiet selskap og har fulgt de vedtak, forskrifter og instruksjoner som ble gitt ved innføringen av moms på persontransport i Norge i 2004. Meningen med denne reformen var å styrke økonomien i kollektivtransporten. Premisset for å legge mva. på tjenestene var at det skulle foreligge fullt fradrag for inngående avgift. Dette fremgår tydelig av bl.a. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Hvis skatteetatens lokale vedtak blir stående og fulgt opp overfor tilsvarende selskaper i Norge, vil det bety store økonomiske konsekvenser for kollektivtrafikken med svekket kollektivtilbud, hvis ikke de statlige bevilgninger økes tilsvarende.
Til grunn for selskapets håndtering av sin mva-situasjon har hele tiden ligget Stortingets vedtak iht. Ot.prp. nr. 1 (2003-04)med påfølgende avklaringer i Skattedirektoratets brev til FIN av 25/3-04, samt Oslo Fylkesskattekontors brev vedrørende Ruter A/S av 25/5-05. Av dette grunnlag fremgår at fylkeskommunale aksjeselskaper merverdiavgiftrsrettslig skal vurderes som vanlige næringsdrivende som driver økonomisk virksomhet. All omsetning og økonomisk aktivitet i kollektivtrafikkselskapene er av dette blitt ansett å ligge innenfor virkeområdet for mva-loven.
Skatteetatens håndtering av VKT synes ikke å være i tråd med disse forutsetninger.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Spørsmålet fra representanten Flåtten gjelder den merverdiavgiftsmessige behandlingen av offentlig eide kollektivselskap. I begrunnelsen for spørsmålet har representanten tatt utgangspunkt i Skatteetatens behandling av en konkret sak. Ettersom behandlingen av denne saken ennå pågår, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan kommentere denne. Det er derfor heller ikke naturlig at jeg kommenterer de brev fra avgiftsmyndighetene som det er vist til i begrunnelsen for spørsmålet.
Nedenfor har jeg derfor begrenset svaret til å gi noen generelle kommentarer til den problemstillingen som spørsmålet gjelder.
Med mindre det er gitt et uttrykkelig unntak i merverdiavgiftsloven skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Den grunnleggende aktivitet som utløser merverdiavgiftsplikt er omsetning. For at det skal kunne sies å skje en omsetning må varen/tjenesten leveres mot vederlag. Det må med andre ord foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom to eller flere parter, det vil si ytelse mot motytelse.
Ved den merverdiavgiftsrettslige behandlingen av offentlig eide kollektivselskap kan det oppstå spørsmål om offentlig tilskudd/støtte til persontransportvirksomheten utgjør omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Spørsmålet er om det offentlige ved sine tilskudd og overføringer kan sies å kjøpe persontransporttjenester i lovens forstand. I så fall vil det foreligge omsetning mellom det offentlige organet som yter tilskuddet og den transportøren som mottar tilskuddet, hvilket medfører plikt for transportøren til å beregne utgående merverdiavgift av tilskuddet. Motstykket til dette er at transportøren har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
Utgangspunktet er at offentlige overføringer til transportører for å betjene ruter som publikum kan benytte mot vederlag, ikke er vederlag for utførte tjenester fra transportøren til det offentlige. Et tilskudd kan imidlertid bli gjenstand for avgiftsberegning dersom tilskuddet faktisk utgjør vederlaget for en avgiftspliktig levering eller ytelse, det vil si at tilskuddsmottaker leverer en konkret tjeneste som gjenytelse for tilskuddet.
For å sikre lik avgiftsmessig behandling på de ulike skattekontorene har jeg bedt Skattedirektoratet om en generell redegjørelse for hvordan merverdiavgiftsregelverket praktiseres på dette området. Dersom praktiseringen viser seg ikke å være ensartet, vil jeg be om at Skattedirektoratet følger opp dette for å sikre forutsigbarhet og likebehandling.