Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:637 (2011-2012) Innlevert: 16.01.2012 Sendt: 16.01.2012 Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren Besvart: 19.01.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Vigdis Giltun (FrP): Samhandlingsreformen har trådt i kraft, og pasienter skrives nå raskt ut fra sykehuset for at kommunen skal slippe å betale døgnpris til sykehuset. Det betyr at flere vil ha behov for rask tilrettelegging i eget hjem. Ventetider på tilrettelegging og hjelpmidler kan føre til unødig sykehjemsopphold eller utrygge og uverdige forhold.Har de ansvarlige innsett at rask utskrivning fra sykehus fører til et økende behov for rask levering av hjelpmidler når flere syke skal motta tjenester i eget hjem, og hvordan er det ivaretatt?
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er overført 560 mill. kroner fra regionale helseforetak til kommunene knyttet til utskrivingsklare pasienter. Kommunene har alltid hatt ansvaret for å tilby videre helsetjenester for pasienter i sykehus, som ikke trenger videre sykehusbehandling.Det som er nytt nå, er at kommunene får penger til å etablere tilbud til gruppen. Dersom kommunene ikke etablerer tilbud slik at ferdigbehandlede pasienter ikke kan skrives ut, må de betale pengene tilbake til helseforetaket.Samhandlingsreformen er en retningsreform. Det forventes ikke at kommunene skal ha alt på plass i 2012. Kommunene skal etter hvert påta seg flere oppgaver knyttet til forebygging og behandling. Dette innebærer at noen pasientgrupper med behov for hjelpemidler og nødvendig tilpasning i større grad vil overføres til utvidet kommunal behandling, inkludert tilbud før, istedenfor og/eller etter sykehusopphold.I dagens system har hjelpemiddelsentralene etter folketrygdloven ansvar for hjelpemidler til å dekke varige behov for hjemmeboende, mens kommunene har ansvar for hjelpemidler ved midlertidige (mindre enn to år) behov, uansett bosituasjon. En stor andel av de pasienter som følge av Samhandlingsreformen nå skal behandles lokalt av kommunal helsetjeneste og som har behov for hjelpemidler, vil dreie som pasienter med midlertidige behov. Som i dagens system vil for eksempel senger og personløftere rekvireres fra et kommunalt hjelpemiddellager.På kort sikt er det vanskelig å se at samhandlingsreformen vil medføre så vidt omfattende endringer knyttet til behandlingsopplegg, pasientforløp og liggetid, at det vil ha store konsekvenser for hjelpemiddelsentralenes kapasitet til levere nødvendige hjelpemidler slik at vedkommende kan skrives ut og/eller behandles hjemme. Per i dag er det både kort saksbehandlingstid og kort leveringstid på hjelpemidler generelt. På noe sikt er det likevel rimelig å anta at Samhandlingsreformen vil ha konsekvenser for samhandlingen mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og oppgaver på hjelpemiddelområdet. Eksempelvis er det sannsynlig at hjelpemidler/utvikling av ny velferdsteknologi vil bli enda viktigere enn i dag med sikte på at flere skal kunne klare seg hjemme selv, framfor å måtte flytte til omsorgsboliger eller sykehjem. Samhandlingsreformen gir dermed kommunene et mer helhetlig ansvar for helsehjelp, pleie og omsorg for utskrivningsklare pasienter og tilbud istedenfor sykehusinnleggelse, i tillegg til at det legges økt vekt på helsefremmende arbeid generelt.Regjeringen er derfor opptatt av at både Samhandlingsreformen, NAV-reformen og ikke minst oppfølgingen av Hagenutvalgets og Hjelpemiddelutvalgets tilrådinger ses i sammenheng. Det innebærer at samhandlingen mellom hjelpemiddelsentralene, det lokale NAV-kontoret og kommunenes øvrige tjenester utvikles videre.