Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:630 (2011-2012)
Innlevert: 13.01.2012
Sendt: 16.01.2012
Besvart: 01.02.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I debatten om kraftlinjen i Bremanger kommune understreket statsråden at han ikke hadde truffet ordfører fra kommunen, og ga inntrykk av at lokale parter ikke hadde forsøkt å påvirke statsrådens beslutning om trasevalg.
Hva ligger til grunn for at regjeringen valgte å se bort fra NVEs anbefaling; hvordan kan man si linjen samlokaliseres når rundt 5 km går på nytt område, og har politisk ledelse i OED møtt noen representanter for politisk ledelse i kommunen eller personer utsendt av politisk ledelse i kommunen?

Begrunnelse

Det er viktig å styrke kraftlinjenettet, noe FrP har påpekt flere ganger. Det er samtidig viktig at vedtakene skjer på en tillitsvekkende måte. I departementets vurdering om kraftlinjen gjennom Bremaninger kommune er det tillagt avgjørende vekt at omsøkt, alternativ trasé medfører samlokalisering av ledningsnettet i området, og derved unngår inngrep i områder som ikke er preget av større kraftledninger fra før. Samtidig er det klart at OEDs valg innebærer 4,8 km med NY trase i et område der det ikke er linje fra før i Myklebustdalen.
Det ligger angivelig inne søknader hos NVE om en omstrukturering av nettet i Ålfoten området. Dette betyr at flere eksisterende linjer rasjonaliseres. Graden av samlokalisering er om man tar hensyn til dette enda mindre tilstede.
OED konkluderer også ulikt om naturreservat avhengig av om det er Sørdalen Naturreservat og Rømerhornsheiene.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Jeg vil først presisere at en klagebehandling etter forvaltningsloven innebærer en realitetsprøvelse av klagetemaene der klageinstansen står fritt til å prøve alle sider av saken.

For fremføring av ny 420 kV kraftledning i Bremanger var det omsøkt tre ulike alternativer. Det ene alternativet ville medføre inngrep i både Førdedalen og Myklebustdalen, og departementet fant derfor at dette alternativet var uaktuelt.

Departementets valg av trasé måtte derfor bero på en nærmere avveining av de to øvrige omsøkte alternativene, henholdsvis trasé gjennom Førdedalen og trasé gjennom Myklebustdalen. Begge disse alternativene ble befart under klagebehandlingen, og oppsitterne som ble berørt av begge alternativene deltok på departementets klagebefaring og fikk gitt sitt syn til kjenne på det forutgående møtet i Svelgen. Jeg gjør oppmerksom på at lokale innspill, det være seg fra grunneiere, grunneierlag, kommunen som representant for allmenne interesser eller andre, er en selvfølgelig del av klagebehandlingen etter energiloven og oreigningslova. Slike innspill skal på helt ordinær måte inngå som en del av departementets helhetsvurdering.

Det var departementets oppgave under klagebehandlingen å sette fordelene og ulempene for de to alternativene opp mot hverandre for å kunne foreta den endelige skjønnsmessige avveiningen. Jeg henviser her til departementets omtale av dette spørsmålet i vedtaket av 21. desember f.å. I departementets vurdering ble det tillagt avgjørende vekt at traseen gjennom Myklebustdalen i størst grad medfører samlokalisering av ledningsnettet i området, og derved unngår inngrep i områder som ikke er preget av større kraftledninger fra før. Det ble også tatt hensyn til at det i Bremanger kommunes klage og høringsinnspill tydelig gikk fram at trasé gjennom Førdedalen ikke kunne aksepteres.

I saker om fremføring av kraftlinjer er det ofte et stort engasjement, med tilhørende kontakt opp mot- og forespørsler om møter med politisk ledelse i departementet. I klagebehandlingen av denne saken har det blitt avholdt møter med alle som har bedt om møte med politisk ledelse før sluttbehandlingen. Dette inkluderer ikke politisk ledelse i Bremanger kommune. Her kom det riktig nok en forespørsel fra rådmannen én uke før vedtaket ble offentliggjort. Av hensyn til at vedtak i saken var nært forestående ble kommunen derfor bedt om å sende eventuelle nye momenter elektronisk, ut over det som departementet var gjort kjent med fra tidligere.