Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:726 (2011-2012)
Innlevert: 26.01.2012
Sendt: 26.01.2012
Besvart: 03.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hva vil statsråden gjøre for å få ned ventetidene og øke operasjonskapasiteten for denne pasientgruppen?

Begrunnelse

4 300 menn får kreft i prostata hvert år. En del av disse må operere vekk prostata. For ganske mange medfører det inkontinens som kan bli varig dersom det ikke utføres en operasjon. Det er to steder i landet hvor denne operasjonen blir utført, Rikshospitalet og Tromsø. Ingen av disse sykehusene har kapasitet til å utføre de antall operasjoner som er nødvendig for å få ned ventetiden. I Oslo opererer de kun 3 dager i uken, delvis fordi det ikke er operasjonsstuer tilgjengelig. Ifølge opplysninger undertegnede har fått, har Rikshospitalet begynt å avvise pasienter fra andre regioner.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. 5 års relativ overlevelse var 87 prosent i 2009. Dette er en økning fra 68 prosent i 1999. Nærmere 90 prosent av all ny kreft oppdages i aldersgruppen over 50 år, slik er det også med prostatakreft. I 2009 var det 29804 personer som levde med en prostatakreftdiagnose. Det tilsvarende tallet var 14812 i 1999.

Prostatakreft en stor sykdom, og behandlingen blir tilrettelagt ut fra hvilket stadium sykdommen befinner seg i. Ved prostatakreft er det flere behandlingsalternativer – kirurgi, hormonbehandling, strålebehandling, eller vente og se. Det siste alternativet er relativt vanlig ved prostatakreft, fordi utviklingen for mange er langvarig og langsom, og bivirkninger og ulemper man kan få ved behandling er større enn resultatene av behandlingen. Valg av kurativ behandling vil være avhengig av sykdomsaggressivitet, pasientens andre sykdommer og generelle helsetilstand, pasientens forventede levetid og pasientens eget ønske. Det er derfor viktig at pasienten er nøye utredet og informert før det treffes et behandlingsvalg, noe som fordrer et tett samarbeid mellom kirurger, onkologer og allmennleger.

Helsedirektoratet opplyser at operasjoner ved kreft i prostata utføres i alle de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har de senere årene arbeidet med en hensiktsmessig funksjonsfordeling for kreftkirurgi med fokus på volum og kvalitet, herunder kirurgisk behandling av prostatakreft. For øvrig kan jeg henvise til at Oslo universitetssykehus for to uker siden meldte at ventetiden på operasjoner for prostatakreft er redusert fra seks måneder til seks til åtte uker etter at miljøene på Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker ble slått sammen i 2010. I følge Oslo universitetssykehus gjennomføres nå til sammen om lag 500 prostatakreftoperasjoner hvert år ved hjelp av to Da Vinci-roboter.

De nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft som kom i 2009, har ført til at behandlingen gjøres likt i hele Norge. Retningslinjene vil bli revidert i løpet av våren 2012, og vil bli oppdatert i forhold til internasjonalt kunnskapsnivå på området. Videre er det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2012 et mål at utdanningskapasiteten for onkologer og patologer skal gjennomgås og vurderes. Jeg har bedt om en rapportering på status og rekrutteringssituasjonen for disse spesialistene innen utgangen av 2. tertial 2012.

Jeg er opptatt av gode og effektive pasientforløp for kreftpasienter. Vi har igangsatt flere tiltak for å oppnå dette, blant annet innføring av normerte forløpstider for kreftbehandling i 2011. Dette innebærer at henvisningen skal være vurdert av spesialist innen

5 dager, at utredningen skal være startet innen 10 dager, og at behandling skal være startet innen 20 dager fra henvisning fra fastlege er mottatt. Målsettingen er at 80 prosent av pasientene skal komme innenfor disse forløpstidene. De normerende forløpstidene gjør det nødvendig at helseforetakene har ytterligere fokus på og treffer tiltak for å fjerne flaskehalser i behandlingen.

Gjennom en økning i helsebudsjettene og prioritering av ressursene til definerte formål, og en tett oppfølging gjennom eierfunksjonen for sykehusene, faglige retningslinjer og systematisk måling av resultatene, vil dette bidra til å forbedre resultatene innen kreftbehandling.