Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:741 (2011-2012)
Innlevert: 30.01.2012
Sendt: 31.01.2012
Besvart: 07.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Mange barn som er fornærmede i f.eks. sedelighetssaker opplever det som problematisk at rettsprosessene ofte tar lang tid. Saken kommer opp i flere rettsinnstanser, barnet må vitne flere ganger, og ofte vil saken få omfattende omtale i media. Den tiltaltes rettssikkerhet må selvfølgelig ivaretas, men barna føler ofte vår lange rettsprosess som utfordrende.
Hvilke tiltak ser statsråden for seg kan gjennomføres for å få en raskere behandling av saker hvor barn er involvert?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: En rettsprosess vil ofte føles utfordrende for fornærmede i straffesaker. Det er viktig at de fornærmede føler seg inkludert, og at de blir behandlet med verdighet og respekt på ethvert trinn av saken. Dette er bakgrunnen for at deres stilling og rettigheter i straffeprosessen ble styrket ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Lovendringene trådte i kraft 1. juli samme år, og ga fornærmede og etterlatte utvidet rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, rett til bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker.

Barn utgjør en særlig sårbar gruppe fornærmede. Det å skulle forklare seg om et overgrep – kanskje i flere omganger – vil utvilsomt for mange innebære en tung belastning og kan bidra til å opprettholde traumene fra overgrepet. Samtidig er det – ut fra hva som står på spill – viktig at straffesakene blir godt opplyst, jf. straffeprosessloven § 294. Det er dessuten grunnleggende at straffedommer skal kunne ankes. Representantens spørsmål vitner om at det kan være en vanskelig balansegang mellom dette og det å gjøre prosessen så skånsom som mulig for barn og unge som har vært ofre for alvorlige kriminelle handlinger.

Ordningen med dommeravhør av barn er resultat av en avveining av slike hensyn. Med hjemmel i straffeprosessloven § 239 første ledd, avgir barn under 16 år som regel forklaring utenfor rettsmøte. Avhøret skal normalt foretas innen to uker etter anmeldelsen av den straffbare handlingen, jf. straffeprosessloven § 239 fjerde ledd. Er det foretatt dommeravhør, blir barnet normalt ikke innkalt til eventuell hoved- og ankeforhandling. I stedet leses avhøret opp eller spilles av, jf. straffeprosessloven § 298. Barn mellom 14 og 16 skal imidlertid gjøres kjent med at de har rett til å avgi forklaring under hovedforhandlingen, jf. påtaleinstruksen § 8-12 annet ledd femte punktum.

Dommeravhøret innebærer en sikring av barnets forklaring, slik at det slipper å få sin forklaring trukket i tvil på grunn av tidsforløpet eller på grunn av nyanseforskjeller mellom forklaring avgitt til politiet og forklaring gitt under hoved- eller ankeforhandling. På bakgrunn av den belastningen det er for mindreårige å skulle forklare seg i retten – kanskje gjentatte ganger, ble aldersgrensen for dommeravhør ved fornærmedereformen hevet fra 14 til 16 år. Jeg vil understreke at Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere hvor avhør skal foretas slik at barnet ivaretas på en best mulig måte. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere hvilken frist som skal gjelde for å avholde dommeravhør.

Ettersom barn under 16 år varetas av ordningen med dommeravhør, er problemstillingen som representanten løfter frem, først og fremst aktuell for fornærmede som har fylt 16 år. Her vil jeg trekke frem at juryutvalget i NOU 2011: 13 «Når sant skal skrives», foreslår at det i særtilfeller, der det vil være en uforholdsmessig tung byrde for fornærmede å forklare seg på nytt, skal gis adgang til avspilling av eventuelle lyd- og bildeopptak fra tingretten under ankebehandlingen. Utvalget påpeker at dette vil sikre at særlig sårbare fornærmede slipper å gjenta de sider av hendelsesforløpet og ettervirkninger som det er mest belastende å forklare seg om. Utvalget presiserer at en forutsetning for avspilling er at den ikke går på bekostning av hensynet til saksopplysning, og legger derfor opp til at fornærmede – for å kunne ta til motmæle og oppklare misforståelser – må møte til ankeforhandlingen og svare på eventuelle supplerende spørsmål. Departementet vil vurdere dette spørsmålet som ledd i oppfølgingen av utredningen. Utredningen er sendt på høring 30. august 2011, med frist 1. mars 2012.