Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:749 (2011-2012)
Innlevert: 31.01.2012
Sendt: 01.02.2012
Besvart: 13.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Jeg viser til Dokument nr. 15:649 (2011-2012) om personer som er fradømt retten til dyrehold, og at sanksjoner ilagt i et land vil ikke være rettskraftige i andre land. Statsråden ga en redegjørelse, men ikke noe svar på selve spørsmålet.
Mener statsråden at dagens lov og praksis er tilfredsstillende, eller vil statsråden samarbeide med de nordiske land om at rettskraftsvirkningene av en straffedom, der domfelte fradømmes retten til dyrehold, også skal få virkning i andre nordiske land eller innenfor EØS?

Begrunnelse

Dette spørsmålet stilles da mange reagerer på at dyrevernsdommer ikke følges opp. I tilfeller hvor personen flytter til nabolandet kan personen tydeligvis fritt se bort fra dommen. Det er også kommet reaksjoner på at norske myndigheter heller ikke griper inn hvis personen skaffer seg dyr i prøvetiden så lenge dette skjer i nabolandet. Det er behov for tettere nordisk samarbeid på mange områder, og dette er et område hvor jeg håper regjeringene ønsker å finne frem til ordninger som ivaretar rettsikkerheten og dyrevernet på en bedre måte enn i dag.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Den generelle loven om fullbyrdelse av utenlandske strafferettslige reaksjoner, er lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, jf. § 1 som lyder:
§ 1. Etter reglene i denne loven kan norske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i utlandet og utenlandske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i Norge. Loven gjelder ikke for avgjørelser som omfattes av lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.
Loven gjennomfører Norges forpliktelser som følge av norsk tilslutning til Europarådets konvensjon 28. mai 1970 om internasjonal gyldighet av straffedommer (gyldighetskonvensjonen), og innebærer altså en mulighet til å overføre rettskraftvirkningene av en norsk straffedom til et annet land.
I forholdet mellom de nordiske landene gjelder lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. Denne loven har regler om fullbyrdelse av dommer på fengselsstraff, bøtestraff samt tilsyn. Rettighetstap faller utenfor og må således løses i medhold av nevnte lov om overføring av domfelte og gyldighetskonvensjonen.
Det foreligger pr. i dag et samarbeid mellom de nordiske landene og de fleste andre europeiske land om fullbyrding av straffereaksjoner. Etter gyldighetskonvensjonen artikkel 63 skal hver stat likevel gi informasjon om hvilke sanksjoner som kan fullbyrdes i vedkommende stat og om hvordan de fullbyrdes. Sverige har ikke meddelt at rettighetstap er en strafferettslig sanksjon som kan fullbyrdes der. I svensk rett medfører straffedommer generelt sett ikke rettighetstap slik vi kjenner det fra norsk rett. En norsk dom som går ut på tap av retten til dyrehold er således ikke en type straff som kan fullbyrdes i Sverige. Det er heldigvis svært sjelden at situasjoner som dette oppstår. Jeg vil vurdere å ta spørsmålet opp i forbindelse med nordisk juridisk samarbeid.
Det er generelt en forutsetning for overføring av fullbyrding av strafferettslige reaksjoner at mottakerlandet har tilsvarende sanksjoner i intern rett. Jeg understreker at en norsk straffedom som går ut på rettighetstap vil kunne overføres til og fullbyrdes i andre land som er tilsluttet gyldighetskonvensjonen og som har rettighetstap som egen straffereaksjon.