Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:754 (2011-2012)
Innlevert: 31.01.2012
Sendt: 01.02.2012
Besvart: 10.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Forslag til ny fastlegeforskrift er på høring, og det er kommet sterke reaksjoner på forslaget, ikke minst fra fastlegene selv. Forskriften innebærer en rekke nye og svært detaljerte oppgaver som fastlegene skal løse. Dette vil kreve en betydelig del av fastlegenes arbeidstid, noe som vil bety et behov for flere fastleger.
Hvilke beregninger og hvilken strategi har regjeringen for å skaffe nok fastleger når forskriften iverksettes?

Begrunnelse

Da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen var i startfasen med Samhandlingsreformen, var ett av hans viktigste poeng at det var behov for ca 2200 nye fastleger, dersom kommunene og primærhelsetjenesten skulle klare de nye oppgavene. Det dreier seg om mer arbeid i sykehjemmene, tverrfaglige forebyggende tiltak, flere nye administrative oppgaver, mer IA-arbeid, økning i dialogmøter, økt tverrfaglig arbeid rundt pasienter innen rus og psykiatri mm. Mange av tiltakene vil gi mindre tid til pasientbehandling, og mange er nå bekymret for at den vellykkede fastlegeordningen vil bli mer eller mindre "ødelagt". Det er svært viktig å få kunnskap om hvor mange nye fastleger som må til for at denne forskriften kan gjennomføres. Dessuten hvilken strategi som er lagt for rekrutteringen og hvilket tidsperspektiv regjeringen har på dette arbeidet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil først si meg enig i at det er behov for å øke antallet fastleger. Det vil være nødvendig som følge av forslagene i høringsnotatet om revidert fastlegeforskrift og er også i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om en styrket kommunal helse- og omsorgstjeneste der allmennlegetjenesten er svært sentral. På statsbudsjettet for i år er det avsatt 50 mill. kroner til styrking av fastlegeordningen. Dette er starten på et arbeid med å utvikle fastlegeordningen i årene fremover. I tillegg er det avsatt 17 mill. kroner til legevaktstjenesten i forbindelse med at det vil bli innført krav til minimumskompetanse for leger som skal ha selvstendig legevakt. Det er viktig å se legevakttjenesten og fastlegeordningen i sammenheng, både når det gjelder ressursbruk, og når det gjelder vurdering av legenes totale arbeidsmengde.
Legedekningen i kommunene er betydelig bedret etter innføringen av fastlegeordningen, selv om veksten har vært lavere enn ønskelig. Ved utgangen av 2011 var det 604 flere fastleger enn ved oppstart av ordningen i juni 2001. Det er likevel fortsatt utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i legestillinger i små kommuner med spredt bosetting. Regjeringen har fra slutten av 1990-tallet bevilget årlige midler til ulike stimuleringstiltak. Antallet ubesatte fastlegehjemler, som vi stort sett finner i disse kommunene, er nå betydelig redusert (fra 277 i juni 2001 til 60 ved utgangen av 2011). Jeg vil fremheve viktigheten av at disse tiltakene videreføres.
Det samme gjelder det statlig regulerte legefordelingssystemet som ble opprettet i 1999. Kommunen, som ansvarlig for fastlegeordningen, skal sørge for tilstrekkelig legedekning til at pasientrettighetene i fastlegeordningen kan innfris. Siden fastlegeordningen ble innført, har alle søknader om nye legehjemler i kommunene blitt innvilget. Et første og viktig skritt for å få på plass flere fastleger er derfor at kommunene søker om flere hjemler.
Deretter må vi gjøre det lettere for unge leger å etablere seg som fastlege. Nærmere 95 prosent av fastlegene er i dag selvstendig næringsdrivende. Privat praksis som driftsform gir utfordringer knyttet til rekruttering. Dette mener jeg vi må se på fremover.
For mange unge leger vil trolig muligheten for å kunne starte med fastlønn og drive på denne måten i noen år, kunne være en god og attraktiv løsning. Jeg vil i den sammenheng vise til at i høringsnotatet om revidert fastlegeforskrift foreslås å ta bort bestemmelsen om at fastlegene i hovedsak skal være privat næringsdrivende. Dette for å understreke det som allerede gjelder, dvs. at kommunene står fritt i forhold til å vurdere hva som er mest hensiktsmessig i deres kommune.
Spørsmålet om legenes listelengder er også sentralt i en vurdering av arbeidsmengde og behov for flere fastleger. Dette er imidlertid et komplekst spørsmål. Som jeg skriver i høringsnotatet, har vi i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om listelengde i forhold til kvalitet i tjenesten, til å trekke begrunnede konklusjoner for behovet for å korte ned på listene. Dette er noe jeg vil utrede nærmere. Det er viktig at vi legger til rette for at leger som ønsker det, kan korte listene sine i tråd med nye oppgaver. Da blir det plass til flere. Samtidig skal de legene som trives med sine lister og sin arbeidsmengde og som gjør en god jobb sett både fra pasientenes side og kommunenes, kunne fortsette med det.
En faktor som trolig vil hjelpe oss i årene fremover er den økte utdanningskapasiteten. Flere unge utdanner seg nå til lege, og det er viktig å legge til rette for at de nyutdannede søker seg til kommunene. En viktig faktor da er spesialistutdanningen. Det er i dag store forskjeller mellom rammebetingelsene for spesialisering i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen gir i dag tilskudd til utprøving av en ordning med utdanningsstillinger for spesialisering i allmennmedisin. Tiltaket er spesielt viktig for rekrutteringssvake kommuner. Jeg vil vurdere en videre utvikling av denne ordningen på basis av de erfaringer vi etter hvert får.
Behovet for fastleger fremover vil være avhengig av arbeidsdelingen mellom legene og andre yrkesgrupper. Det er ønskelig med økt tverrfaglighet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og mange av de oppgavene som fremheves i høringsnotatet om revidert fastlegeforskrift, kan utføres av andre enn fastlegene. Det er viktig at fastlegepraksisene fremover organiseres på en slik måte at ulike personellgruppers kompetanse benyttes på mest mulig effektiv måte til det beste for pasientene.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi nå er inne i en høringsfase frem til 22. mars. Det er etablert en dialog med Legeforeningen og andre sentrale høringsinstanser. Alle høringsuttalelser vil bli gjennomgått med sikte på å utforme og fastsette en ny fastlegeforskrift som styrker fastlegenes muligheter til å følge opp sine pasienter på en god måte.