Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:847 (2011-2012)
Innlevert: 15.02.2012
Sendt: 16.02.2012
Besvart: 23.02.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): FrP mener at båndlegging av eiendom i forbindelse med samferdselsprosjekter automatisk må følges opp med tilbud om innløsning til markedspris. En familie som hadde bolig 20 meter fra riksvei 3 får ikke lov til å bygge huset sitt opp igjen etter at huset ble totalskadet i brann, fordi dagens byggegrense er 50 meter fra riksvei. Familien har heller ikke fått penger for tomten fra Staten.
Mener statsråden det er rettferdig at Statens vegvesen fratar folk tomter uten å gi kompenasjon til markedspris?

Begrunnelse

Familien har nå kjøpt seg ny tomt et annet sted for ca. 150 000 kroner, men har ikke fått penger for tomten de har mistet. Prosessen mellom familien og Statens vegvesen har nå pågått siden huset brant ned i 2008, og familien opplever det som om Statens vegvesen har brukt branntragedien til å tilegne seg gratis tomt for fremtidig utvidelse av riksvei 3. Dette har også medført at familien har pådratt seg store ekstrautgifter osv. på grunn av prosessen mellom familien og SVV. Det eneste riktige i slike situasjoner er at staten kjøper tomten til en pris tilsvarende det markedsprisen hadde vært dersom det var tillatt å gjenoppbygge. Jeg regner også med at statsråden i dette tilfellet er enig i at familien også må få kompensert for de ekstra utgiftene de er påført som følge av den prosessen de har hatt med statens vegvesen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Vegloven § 35 fastsetter at en må ha løyve fra vegmyndighetene etter vegloven § 30 dersom en skal bygge opp igjen et hus innenfor byggegrensene etter vegloven § 29. Dersom huset ikke tillates bygget opp på samme stedet, er det i enkelte tilfeller aktuelt å plassere huset et annet sted på tomten, mens det i andre tilfeller ikke er mulig å gjenoppføre huset på tomten.

Vegloven har ikke en egen bestemmelse som hjemler erstatningsplikt for det offentlige overfor grunneier i de tilfeller det ikke gis dispensasjon til å gjenoppføre et nedbrent hus på tomten. Utgangspunktet er at det bare er snakk om erstatning så langt dette følger av grunnloven § 105 analogisk anvendt på rådighetsinnskrenkninger. Det vil si at det bare blir tale om erstatning i særlige tilfeller hvor det foreligger et vesentlig tap. Den foreliggende rettspraksis, som gjelder vegloven og plan- og bygningslovens bestemmelser om byggegrenser, viser også til at det normalt ikke kan kreves erstatning for rådighetsinnskrenkninger av en slik karakter. Det må foreligge særlige forhold om erstatning skal kunne kreves, og vurderingen må skje konkret og bero på rådighetsinnskrenkningens betydning for den berørte eiendommen.

Statens vegvesen må forholde seg til gjeldende rettstilstand vedrørende erstatningsplikt for avslag på dispensasjon til gjenoppbygging av hus innenfor byggegrensene. Lovgiver og Høyesterett har vurdert i hvilken grad det offentlige er erstatningsansvarlig for rådighetsinnskrenkninger som følger av veglovens byggegrenser. Jeg finner ikke grunnlag for å vurdere rimeligheten av den rettstilstanden som i dag gjelder på området. Jeg kan heller ikke uttale meg konkret om saksforholdet det vises til. Kriteriene som legges til grunn i rettspraksis er skjønnsmessige. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering fra Statens vegvesen sin side av om vilkårene for erstatning er til stede.