Svar
Sigbjørn Johnsen: Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses situasjonen i norsk økonomi. Handlingsregelen åpner således for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag og lav aktivitet. Dette må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter i år med gode vekst og høy aktivitet i økonomien.
Den handlefriheten som ligger i de finanspolitiske retningslinjene har blitt benyttet i stabiliseringspolitikken. Dette illustreres bl.a. av figur 3.2A i Nasjonalbudsjettet 2012, som viser at bruken av oljeinntekter siden 2001 har svingt rundt 4-prosentbanen. Tidlig på 2000-tallet, da veksten i norsk økonomi var lav, lå bruken av oljeinntekter over forventet avkastning av fondet. Det samme var tilfelle i 2009, da norsk økonomi ble rammet av det internasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Under høykonjunkturen rundt midten av forrige tiår lå bruken av oljeinntekter under forventet fondsavkastning.
Budsjettet bidrar også til å stabilisere økonomien gjennom de såkalte automatiske stabilisatorene. Bruken av oljeinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det innebærer at overføringene fra fondet til budsjettet tillates å øke når skatteinntektene faller i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i en høykonjunktur. På den måten skjermes budsjettets utgiftsside fra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.
I nasjonalbudsjettet gjør regjeringen rede for de vurderingene av den økonomiske situasjonen som ligger til grunn for forslaget til statsbudsjett. Disse vurderingene oppdateres i revidert nasjonalbudsjett og noen ganger ved andre anledninger, slik det ble gjort i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Siden nysaldert budsjett legges fram i månedsskiftet november/desember, er mulighetene for i denne sammenhengen å fremme nye tiltak i den økonomiske politikken for det inneværende budsjettåret i praksis begrenset.
Tabell 1 nedenfor viser anslag for vekst i BNP for Fastlands-Norge i nasjonalbudsjettene for årene 2007-2011 og utfall ifølge nasjonalregnskapet. Tabell 2 viser tilsvarende tall for BNP i alt. BNP for Fastlands-Norge brukes ofte som en samleindikator for konjunkturutviklingen. Anslagene for årene 2007-2009 bør ses i sammenheng med den uvanlig sterke konjunkturoppgangen i fastlandsøkonomien fram til 2007 og med at internasjonal økonomi deretter gikk inn i det kraftigste tilbakeslaget siden annen verdenskrig, med betydelige konsekvenser også for Norge.
Tabell 1 Vekst i brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge.
Anslag i nasjonalbudsjettene og regnskap
Anslag1Regnskap
20072,95,3
20082,81,5
20091,9-1,6
20102,11,92
20113,12,62
1 Publisert i nasjonalbudsjettet oktober året før budsjettåret.
2 Foreløpig regnskap
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet
Tabell 2 Vekst i brutto nasjonalprodukt for Norge.
Anslag i nasjonalbudsjettene og regnskap
Anslag1Regnskap
20073,62,7
20083,10,0
20092,3-1,7
20101,30,72
20112,11,62
1 Publisert i nasjonalbudsjettet oktober året før budsjettåret.
2 Foreløpig regnskap
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet
Lenke til originalsvaret med tabell