Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:906 (2011-2012)
Innlevert: 24.02.2012
Sendt: 27.02.2012
Besvart: 02.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Vesentlig økte oljepriser øker inntektene til både staten og privat næringsliv i Norge. Dermed tilføres norsk økonomi en stimulans utover det man antok da statsbudsjettet ble lagt.
Hvordan vil oljepengebruken i statsbudsjettet justeres ned for å unngå at oljeselskapenes økte inntekter ikke medfører økt press i norsk økonomi?

Begrunnelse

I DN 22.02.12 skriver Statssekretær Hilde Singsaas at oljepengebruken må "innpasses innenfor et forsvarlig aktivitetsnivå i økonomien." Finansavisen 21.02.12 melder at staten, med dagens oljepris, vil få økte inntekter på over 50 milliarder kroner i 2012, i tillegg kommer oljeindustriens ekstrainntekter. Regjeringen hevder dagens oljepengebruk er godt tilpasset den økonomiske situasjonen i landet. Uforutsett høye oljepriser vil dog tilføre oljeselskapene i Norge flere titalls milliarder oljekroner i inntekter utover det som staten fører direkte i oljefondet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. De varierende innbetalingene fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til dette fondet, mens uttaket bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra kortsiktige svingninger i oljeprisen.

Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter i det enkelte året tilpasses situasjonen i norsk økonomi. Handlingsregelen åpner således for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag og lav aktivitet. Dette må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter i år med gode vekst og høy aktivitet i økonomien.

Den handlefriheten som ligger i de finanspolitiske retningslinjene har blitt benyttet i stabiliseringspolitikken. Dette illustreres bl.a. av figur 3.2A i Nasjonalbudsjettet 2012, som viser at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet siden 2001 har svingt rundt 4-prosentbanen. Budsjettet bidrar også til å stabilisere økonomien gjennom de såkalte automatiske stabilisatorene. Ettersom bruken av oljeinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, tillates overføringene fra fondet til budsjettet å øke når skatteinntektene faller i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i en høykonjunktur. På den måten skjermes budsjettets utgiftsside fra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.

I nasjonalbudsjettet gjør regjeringen rede for de vurderingene av den økonomiske situasjonen som ligger til grunn for forslaget til statsbudsjett. Disse vurderingene oppdateres i revidert nasjonalbudsjett og i noen år ved andre anledninger, slik det ble gjort i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Regjeringen vil legge fram sine oppdaterte vurderinger av den økonomiske situasjonen og eventuelle forslag til endringer av budsjettet for 2012 i mai. Også utviklingen i oljeselskapenes kjøp av varer og tjenester fra fastlandsbedriftene blir da vurdert.