Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:961 (2011-2012)
Innlevert: 01.03.2012
Sendt: 02.03.2012
Besvart: 09.03.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Gjennom lang tid har det vært fokus på uheldige forhold innenfor taxinæringen. Slike forhold svekker næringens omdømme og kundenes tillit til taxisentraler og sjåfører. Mange eksempler viser frem mangel på norskkunnskap hos sjåfører, mangel på geografisk kunnskap om området som betjenes, krav om vandelsattest til løyvehaver men ikke til sjåfør, avvisning av kjøreoppdrag fra sentral og manglende reaksjon fra sentraler på regelbrudd fra løyvehavere og sjåfører.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i forhold som er nevnt?

Begrunnelse

Som eksempel vises til følgende uttalelse;

"Lars Dolva, informasjonssjef i Oslo Taxi, mener det skader bransjen at Arfhan Bhatti har fått taxi-lappen.
– Vi er i ferd med å reise oss fra en del tøffe år knyttet til skattesaker. Så kommer altså denne saken hvor politiet er en medvirkende aktør til at omdømmet går ned i igjen. Dette er en trist dag, sier han."

Klippet fra NRK-Østlandssendingen 23.2.2012.
Forekomst av stor andel kontantomsetning kan tyde på at det innenfor taxinæringen kan forekomme økonomisk hvitvasking av penger. Dessverre finnes det også eksempler på at klager fra kunder fører til reaksjoner fra sjåfør mot klagende kunde; reaksjon som kunder opplever som ubehagelig og skremmende.
Tildeling av løyver skjer gjennom fylkeskommunene. Retningslinjer og kontroll varierer. Det innebærer ulike rammer for taxikundenes sikkerhet og trygghet. Det innebærer også at kontrollregimet for at regler og bestemmelser etterleves er høyst ulik.
Det ser ut som om det trengs skjerpet og likt regleverk for taxinæringen i hele landet. Det ser ut som om det trengs et langt tydeligere kontrollregime som sikrer at regelverk etterleves, at kundens sikkerhet ivaretas på en betryggende måte og at produktinnholdet møter kundenes krav og forventning på en god måte.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Samferdselsdepartementet trekker opp rammevilkårene for drosjeløyveordningen. Administrasjon av løyveordningen foretas av løyvemyndigheten på lokalt nivå, dvs. av fylkeskommunene og Oslo kommune. Løyvemyndigheten har ansvaret for bl.a. behovs- prøving av drosjeløyver samt tildeling og tilbakekalling av løyver når løyvehaver ikke etterlever de regler som gjelder for utøvelse av drosjenæring.

Alle som skal være sjåfør i løyvepliktig persontransport, buss og drosje, må ha kjøre- seddel, som utstedes av politiet. For å kunne få kjøreseddel for drosje kreves det noe skjerpede helsekrav utover det som er tilstrekkelig for vanlig førerkort for personbil. I byer og tettsteder kreves det som hovedregel at søkeren fremlegger dokumentasjon for avlagt kjentmannsprøve i distriktet. Jeg viser ellers til yrkestransportloven § 37 c, hvor det av første ledd fremgår følgende:

Den som skal få kjøresetel, må vere fylt 20 år og ha slik vandel at politiet ikkje finn vedkommande uskikka til å virke som førar av slik motorvogn som nemnd i § 37 a.

Vandelsvurderingen av drosjesjåfør som foretas av politiet når det søkes om kjøreseddel, har som siktemål å sikre at drosjebrukerne kommer trygt fram. Skal man kunne tildeles løyve, må det foruten dokumentasjon på avlagt teoretisk kunnskap også fremlegges politiattest. Her vil ilagt straff bl.a. for forhold som kan ha betydning for driften av drosjenæring kunne føre til at løyve blir nektet tildelt.

Gjeldende lovgivning har gitt begrensninger når det gjelder løyvemyndigheters mulighet til å følge opp skatte- og avgiftsunndragelser, på grunn av at taushetsplikten har vært til hinder for utveksling av relevant informasjon mellom skatte- og avgiftsmyndighetene og løyvemyndighetene. I den forbindelse nevner jeg at det nå er til høring et forslag om endring i lovgivningen som vil gi skatte- og avgiftsmyndighetene rett til, uten hinder av taushetsplikten, både å gi opplysning om fastsatt tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt eller tilleggsavgift som er ilagt en løyvehaver. Det samme gjelder om de nevnte myndigheter avdekker andre forhold som kan ha betydning for å inneha løyve. Lovforslaget inneholder også skjerpede krav til sentraler, daglig leder må ha god vandel og løyvemyndigheten kan og fastsette at sentraler skal ha tilfredsstillende økonomi. Det vil og bli åpnet opp for hyppigere vandelskontroll av løyvehaverne. Lovforslaget åpner også for at løyvemyndigheten skal kunne drive egen utekontroll av drosjene. I dag er dette bare mulig i tilknytning til utekontroller som utføres av politi eller Vegdirektoratet.

Når disse endringene i lovverket er gjennomført, vil løyvemyndighetene ha sterkere muligheter for kontinuerlig oppfølging av at løyver blir drevet slik lovgivningen forutsetter.

De forhold som ellers er nevnt i spørsmålet, gjelder problemstillinger som i hovedsak går på utilfredsstillende kundebehandling. Dette er forhold som ikke er egnet til lovregulering, næringen selv må ta tak i slike forhold på steder hvor dette er et reelt problem.