Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:973 (2011-2012)
Innlevert: 05.03.2012
Sendt: 05.03.2012
Besvart: 14.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva anslår statsråden er beste estimat på netto besparelse i administrasjonskostnader av fjerning av revisjonsplikten for små foretak?

Begrunnelse

Jeg viser til besvarelse av Dokument nr. 15:763 (2011-2012) hvor jeg ba om beregning netto på hvor store besparelser man regnet for hvert forenklingstiltak. Statsråden listet kun opp to forenklingstiltak med anslag for forenklingsvirkning, hvorav det ene (EDAG) var svært usikkert, og dessuten langt fra gjennomført.
Når det gjelder fjerning av revisjonsplikt for små foretak var også beregningen mangelfull. For det første fordi enda 10 000 selskap må trekkes ut av potensialet for forenkling ettersom selskapene er del av konsern og følgelig må revideres. Potensialet blir da 110 000 foretak.
Videre er forenklingsanslaget uklart angitt til mellom 10 000 kroner og 30 000 kroner per foretak, eller et snitt på 20 000 kroner. Dersom dette er ment som et bruttotall på forenkling har ikke statsråden fulgt sin egen intensjon om at forenklingene skal angis som nettotall. En bedrift som velger bort revisjonsplikt vil sannsynligvis få økte kostnader til regnskapsfører eller annet for å etablere en tilfredsstillende kvalitetssikring av regnskapsmaterialet, utarbeide ligningspapirer, etc.
For 2011 valgte 44 000 selskap bort revisjon ifølge Revisorforeningen og 4 000 nyetablerte valgte å ikke ha revisjon. Man får følgelig et langt lavere tall enn den forenklingssummen statsråden antydet i sitt svar. Om statsråden skal ha troverdighet i sitt regnestykke om forenkling må han være mer presis enn i det avgitte svar.
Jeg ber om at regnestykket vises i det nye svaret.
Jeg ber også om avklaring på om statsråden for å nå forenklingsmålet på 10 mrd. kroner kommer til å blåse opp tallene ved å regne forenklingspotensialer, eller faktisk, realistisk forenkling, dvs. beste estimat.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg gjør oppmerksom på at Dokument nr. 15:763 (2011–2012) er besvart av nærings- og handelsministeren som ansvarlig statsråd for Regjeringens generelle forenklingsarbeid. Generelle spørsmål om Regjeringens forenklingspolitikk bør derfor rettes til nærings- og handelsministeren. Jeg vil likevel besvare spørsmålet om besparelser ved adgang til fravalg av revisjonsplikt, som ansvarlig statsråd for revisorlovgivningen.

De anslåtte økonomiske og administrative konsekvensene for private næringsdrivende av dette tiltaket fremkommer av Prop. 51 L (2010–2011) avsnitt 9.1 og i brev fra Finansdepartementet til Stortingets finanskomite, Fremskrittspartiets fraksjon, av 2. februar 2011. Det ble i proposisjonen anslått at et aksjeselskap med under 5 millioner kroner i driftsinntekter i gjennomsnitt vil kunne ha en årlig revisjonskostnad i størrelsesordenen 10–15 000 kroner. Revisjonspliktutvalget anslo i NOU 2008: 12 kostnaden til å være i størrelsesordenen 10–30 000 kroner. Finansdepartementet skrev i Prop. 51 L (2010–2011) at

«[s]elskap som fravelger revisjon vil […] kunne spare et beløp i denne størrelsesordenen i revisjonshonorar. Den faktiske reduksjonen i selskapenes kostnader må imidlertid justeres for selskapenes interne kostnader som følge av revisjonsplikt og for selskapenes egennytte av revisjon».

I anslagene ble det presisert at det var betydelig usikkerhet knyttet til hvor mange selskaper som faktisk ville fravelge revisjon og til mulige nettobesparelser som følge av endringen. Regjeringens forenklingsmål bygger for øvrig på «standardkostmodellen» som måler utviklingen i lovpålagte administrative kostnader. Det er i denne modellen ikke relevant om et selskap frivillig velger å beholde revisjon.

Det var først mulig å fravelge revisjon f.o.m. 1. mai 2011, og da for regnskapsåret 2011. Tall for antall fravalg av revisjon per 31. desember 2011 gir dermed ikke noe endelig svar på hvor mange selskaper som faktisk vil benytte seg av adgangen til å fravelge revisjonsplikt.

Som det framgår av Prop. 51 L (2010–2011) kapittel 1, legges det opp til å vurdere den innskrenkede plikten til finansiell revisjon av små aksjeselskaper etter noe tid.