Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:990 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 07.03.2012
Besvart: 14.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I en Sintef-rapport som nylig er fremlagt viser det seg at gradert sykemelding brukes minst i de yrkesgrupper der jobbfrafallet er størst og at ordningen neppe forebygger utstøting fra arbeidslivet.
Hva mener statsråden om dette, og vil statsråden se på gradert sykemelding eller andre tiltak slik at en ikke går i feil retning når det gjelder langtidsfravær og utstøting fra arbeidslivet til uføretrygd?

Begrunnelse

I følge en ny Sintef- rapport viser det seg at gradert sykemelding brukes minst i de yrkesgruppene der jobbfrafallet er størst, og ordningen forhindrer neppe utstøting fra arbeidslivet. Dette er vel ikke det en hadde som mål i forhold til å forhindre utstøting spesielt i de yrkesgruppene der frafallet er størst. Et av hovedargumentene for innføring av gradert sykemelding, var at det var viktig med fortsatt kontakt med arbeidsplassen da det ville forebygge varig utstøting. Det ser heller ikke ut til, i følge rapporten, at det bidrar til færre uføretrygdede. Graderte sykemeldinger gis oftest til ledere og arbeidstakere i akademiske yrker. Disse gruppene er blant de som i svært liten grad faller utenfor arbeidslivet etter langtidsfravær. Samtidig er det en viss grense på hvor mange en kan ha på gradert sykemelding på en arbeidsplass eller tilrettelagt arbeid og at det dermed ikke blir den individuelle tilnærmingen en ønsker. Samtidig får en ofte doble lønnsutgifter ved gradert sykemelding i form av vikarlønn og at arbeidsoppgaver fordeles på andre kollegaer som dermed får mer belastning. Og man dermed får en mindre yteevne.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: På oppdrag av NHOs Arbeidsmiljøfond har SINTEF Helse utarbeidet rapporten Sykefravær – gradering og tilrettelegging. Rapporten omhandler bl.a. variasjon i bruken av gradert sykmelding.

Graderte sykepenger ytes når den sykmeldte på redusert tid kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye oppgaver, eventuelt etter en tilrettelegging. Det kan også ytes graderte sykepenger når arbeidstakeren bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, for eksempel bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av sine oppgaver.

Rapporten er interessant, og gir myndighetene og partene i arbeidslivet informasjon om hvor fokus bør rettes. At bruken av gradert sykmelding er lavere i noen yrker enn i andre, sier lite om potensialet for bruk av gradert sykmelding. Men det gir en tydelig tilbakemelding om at tilretteleggingsutfordringene og oppfølgingen så langt varierer mellom yrker og næringer.

Jeg har merket meg at rapporten til SINTEF sier at det foreløpig ikke er mulig å svare på om gradering innebærer at færre faller ut av arbeidslivet. Annen forskning svarer imidlertid noe på denne problemstillingen. En studie fra Frischsenteret med data for sykefravær over åtte uker i perioden 2001–2005, har analysert effekter av gradert sykmelding. Studien tar utgangspunkt i hvor mye fastlegen graderer, og ser på sammenhengene mellom legens bruk av gradering og sykefraværet og jobbtilhørigheten til pasientene. Studien konkluderer med at jo mer legen graderer, jo kortere varer sykefraværet og jo mindre blir sykefraværets samlede omfang. Videre viser studien at tilbøyeligheten til å motta trygdeytelser i tiden etter fraværet synker jo mer legen graderer, og at sannsynligheten for å være i arbeid to år senere også øker med legens bruk av gradering.

Jeg vil også vise til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet et utredningsprosjekt som skal øke kunnskapen om gradert sykmelding. De første resultatene fra prosjektet ble publisert i Arbeid og velferd nr. 3/2011. Det fremkommer her at bruken av gradert sykmelding har blitt fordoblet siden 1989, og at 15 pst. av alle sykefraværstilfeller påbegynt i 2009 var gradert i løpet av fraværsperioden. Kartleggingen viser at gradering brukes i liten grad ved fravær på inntil 16 dager – kun 2,2 pst., mens 57 pst. av sykefraværstilfeller utover 90 dager var graderte på et eller annet tidspunkt. Over halvparten av de graderte sykemeldingene hadde 50 pst. som sykemeldingsgrad, mens en drøy fjerdedel hadde en grad mellom 20 og 50 pst. Gravide kvinner bruker gradert sykmelding mest – i 39 pst. av sykefraværstilfellene. Videre vises det til at kvinner oftere har gradering enn menn, og deres sykmeldinger graderes tidligere. Gradert sykmelding øker med alderen, og psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de medisinske diagnosene som oftest gir gradering. Personer med yrker innenfor ledelse, og yrker med lav fysisk belastning og høy grad av kontroll over arbeidssituasjonen, bruker oftere graderte sykmeldinger enn andre. Det var også mest gradering innen offentlig administrasjon og undervisning.

SINTEF viser i sin undersøkelse til at det finnes en grense for hvor mange som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid. Det pekes bl.a. på at det kan være vanskelig å finne passende tilretteleggingsoppgaver og at tilrettelagt arbeid for enkeltpersoner kan medføre økt belastning for øvrige ansatte.

Jeg er enig i at det kan være en grense for hvor mye av sykefraværet som kan graderes. Men det betyr ikke at grensen for økt bruk av graderte sykmeldinger nå er nådd, eller at vi vet hvor denne grensen går.

Da partene og myndighetene i mars 2010 ble enige om en ny IA-avtale og andre tiltak for å redusere sykefraværet, var det enighet om at det er et betydelig potensial for bedre tilrettelegging i en god del virksomheter. Videre var det enighet om at arbeidsgiver, for å understøtte et økt krav om nærvær og aktivitet, spesielt ved økt bruk av graderte sykmeldinger, må tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte, og at arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning og oppfølging av aktivitetsplikten.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er vidtrekkende, men er ikke absolutt. Arbeidsgiver må vurdere hvilke tiltak som det er mulig å iverksette, og det skal tas hensyn til forhold som virksomhetens art, økonomi, størrelse og forholdet til andre ansatte. Vi har også tatt hensyn til at virksomhetene har ulike økonomiske forutsetninger for å kunne sette i verk tilretteleggingstiltak, og har videreført ordningen med at IA-virksomheter vil kunne søke om tilretteleggingstilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten. Jeg viser for øvrig til at gradert sykmelding kan være en fordel, også for virksomhetene, ved at de får mulighet til å utnytte den sykmeldtes restarbeidsevne.

Representanten Reiertsen spør om jeg vil se på andre tiltak, slik at vi ikke går i feil retning i arbeidet for å redusere sykefravær og utstøting. Nye regler om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere trådte i kraft 1. juli 2011. Endringene bygger på en felles forståelse mellom arbeidslivsmyndighetene og hovedorganisasjonene av at arbeidsplassen er den viktigste arena for å forebygge sykefravær, og at kontakt mellom arbeidsgiver og den sykmeldte arbeidstakeren som hovedregel vil virke positivt med tanke på å få arbeidstakeren tilbake i arbeid. Økt bruk av graderte sykmeldinger er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Regelendringene skal føre til tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere fra arbeidsgiver, lege/sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. I møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 5. mars ble jeg enig med hovedorganisasjonene om noen tiltak som skal gjøre det enklere å følge de nye reglene om oppfølging av sykmeldte. Arbeidslivsmyndighetene og hovedorganisasjonene jobber for øvrig kontinuerlig med disse problemstillingene og vurderer løpende behov for justeringer og presiseringer.