Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:991 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 07.03.2012
Besvart: 21.03.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): Det har fremkommet opplysninger gjennom media som tilsier at Yme-prosjektet har store kostnadsoverskridelser og kvalitetsmessige utfordringer når det gjelder de valgte løsninger. En konstruksjonsfeil kan i verste fall gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen.
Hvilke rutiner har Olje- og energidepartementet for kontroll og kvalitetssikring av leverandører av store oppdrag på norsk sokkel for å sikre at de kan levere løsninger med en tilfredsstillende kvalitet?

Begrunnelse

I følge Teknisk Ukeblad kan en konstruksjonsfeil gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan dermed være tapt. Bakgrunnen er at både leverandøren SBM og operatøren Talisman på Yme-feltet har oversett at plattformens egenfrekvens kan bli så høy at den er ubrukelig i Nordsjøen. Teknisk Ukeblad viser til at nye målinger viser at plattformen kan få store problemer i høye bølger og at partnerne i lisensen frykter at det kan oppstå et fenomen som kalles ringing.
Det har allerede vært betydelige kostnadsoverskridelser på Yme-plattformen. Da Plan for utbygging og drift (PUD) av Yme-utbyggingen ble godkjent i 2007 anslo Talisman at prosjektet ville koste 4,7 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2012 er estimatene 9,583 milliarder kroner. Nå skal kostnaden for prosjektet være oppe i 12 milliarder kroner.
Med ressursrenten på sokkelen og en marginal skattesats dermed på 78 prosent, bærer staten en så stor andel av kostnadene ved feilslåtte prosjekter på sokkelen at det er viktig at myndighetene benytter den muligheten de har til å kvalitetssikre løsninger, investeringer og leverandører.
Professor Petter Osmundsen ved Universitet i Stavanger stiller i den forbindelse i Teknisk Ukeblad spørsmål ved om ikke staten – før de godkjenner utbygginger - i større grad må sjekke at også kontrakter, leverandørvalg og prosjektstyring er egnet, og ikke bare vurdere tekniske forhold. Alternativt må de sikre erfaring i utbyggingsteamet ved at et etablert selskap i lisensen kan stå for utbyggingen eller det kan kreves at et etablert selskap i lisensen fungerer som teknisk assistent. Det er naturlig å vurdere dette forslaget. Dette er imidlertid en problemstilling som er generell og uavhengig av selskapenes størrelse.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Organiseringen av petroleumsvirksomheten i Norge er basert på en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndighetene og de selskapene som er rettighetshavere i en utvinningstillatelse. Staten er ressurseier og fastsetter og følger opp den lovgivning som gjelder for petroleumsaktivitetene. Dette omfatter forvaltningen av petroleumsressursene, ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhetshensyn i virksomheten, ivaretakelse av det ytre miljø samt andre samfunnshensyn. Rettighetshavernes rolle er å drive kommersiell petroleumsvirksomhet for å sikre effektiv utforskning, utbygging, drift og avslutning av virksomheten i tråd med gjeldende lovgivning. Selskapene har sterke insentiver til å gjennomføre sin virksomhet på en effektiv måte.

Nye utbyggingsprosjekter er betinget av myndighetenes godkjennelse. I forbindelse med godkjenningen foretar relevante departementer og myndighetsorganer en grundig vurdering av ressursmessige, helse, miljø og sikkerhetsmessige, ytre miljømessige, samt andre samfunnsmessige konsekvenser av utbyggingen.

Det følger av dette at det er rettighetshaverne på norsk sokkel som har ansvaret for å gjennomføre en utbygging på sokkelen innenfor myndighetsgodkjent plan for utbygging og drift. Rettighetshaverne har klare økonomiske insentiver til å realisere en utbygging som planlagt. Det er opp til rettighetshaverne å velge hvilke leverandører de anser kvalifisert til å ta del i prosjektgjennomføringen. Det tilligger ikke departementet å ta del i dette kommersielle forholdet mellom rettighetshaverne og deres leverandører.

Departementet følger opp pågående utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel og innhenter regelmessig informasjon om disse prosjektene. Kostnads- og lønnsomhetsutviklingen blir rapportert videre til Stortinget hvert år gjennom departementets budsjettproposisjon (Prop. 1 S).

Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av Yme-feltet i 2007. De beregninger og vurderinger som ble lagt frem viste at utbyggingsprosjektet hadde god lønnsomhet og var robust overfor endringer i produktpriser, ressursutfall og kostnader.

Olje- og energidepartementet har gitt uttrykk for bekymring for utviklingen i Ymeprosjektet. Når utbyggingen er gjennomført, vil det være naturlig at så vel rettighetshavere som myndigheter vurderer hvilke forhold man kan dra lærdom av, og hvilken overføringsverdi dette kan ha for fremtidige utbygginger. Omfanget og organiseringen av et slikt arbeid er det for tidlig å si noe om.