Gunnar Gundersen (H): Dagbladet presenterer 10.03.2012 effekten av de nye pensjonistskattereglene for en 70-årig enslig pensjonert forsker med 448 000 kr i pensjon. Hun får en skatteøkning på 10 000 kr. Høyre advarte også under behandlingen av reformen at enkelte pensjonistgrupper ville få en kraftig skatteskjerpelse og for de fleste som allerede er blitt pensjonist, er det ikke mulig å kompensere dette med en ekstrainntekt.
Ser statsråden behov for å avbøte de sterkeste skatteskjerpelsene?
Begrunnelse
Beregningene som er utført av professor Steinar Ekern ved Norges Handelshøyskole illustrerer at pensjonister med inntekt noe over gjennomsnittet får en langt større skatteskjerpelse enn hva Finansdepartementet har lagt vekt på i sin kommunikasjon utad. Mens omleggingen av pensjonistskatten har gitt pensjonister med lav inntekt store skattelettelser er regningen delvis veltet over på en liten gruppe pensjonister med høyere pensjonsinntekter enn gjennomsnittet.
Trygghet for pensjonene er viktig når man skal planlegge alderdommen. Det ble lagt vekt på dette i pensjonsreformen, da personer født før 1954 ble skjermet mot de største omleggingene. Det rimer dårlig med kraftige skatteskjerpelser for pensjonister som har gått ut av arbeidslivet. Disse pensjonistene har forlatt arbeidslivet og har i praksis ingen mulighet til å kompensere skatteskjerpelsen med å ta ekstrajobb.
En mulig avbøting for pensjonister som opplever denne kraftige skatteskjerpelsen kan være å øke det nye pensjonistfradraget for denne gruppen.
Høyre foreslo ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettene 2011 og 2012 å redusere nedtrappingssatsen i pensjonistfradragets trinn 2 fra 6 % til 3 %. Det ville gitt kvinnen i regneeksempelet 6 200 kr mer å leve av, slik at skatteskjerpelsen hadde blitt redusert til drøyt en tredel av hva dagens regler har gitt henne. Jeg vil oppfordre statsråden til å vurdere en slik innretning i arbeidet med statsbudsjettet 2013.