Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1050 (2011-2012)
Innlevert: 14.03.2012
Sendt: 14.03.2012
Besvart: 22.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Reglene om frivillig mva-registrering i tillegg til ordinær registrering for bedrifter som allerede er registrert, skaper store praktiske og økonomiske problemer ved at svært mange ikke forstår at de må tilleggsregistrere seg, og ved at skatteetaten håndterer situasjoner som følge av dette på en rigid og lite forståelsesfull måte, selv om det er klart at det ikke er vinnings hensikt ved de feil som er begått.
Hva vil finansministeren gjøre for å rydde opp i denne uholdbare situasjonen for næringslivet?

Begrunnelse

I kjølvannet av saken om melkeprodusentene i Frosta som risikerer konkurs på grunn av en skjemaglipp i forhold til mva. regelverket ved utleievirksomhet ved samdrifter, blir det nå avdekket at det er stor usikkerhet blant mange næringsdrivende også utenfor landbruket om hvordan man forholder seg til såkalt frivillig registrering i momsregistret når man allerede er registrert som mva. pliktig.
Det synes å være et faktum at mange næringsdrivende som driver noe fremleie av fast eiendom eller på et tidspunkt går over til å gjøre dette som en del av den løpende virksomheten, ikke har forstått, eller ikke får informasjon nok om at man da må gjennomføre frivillig registrering. Det er forståelig at selskaper som er registrert i mva. registret allerede, ikke ser logikken i at man må gjøre en tilleggsregistrering for utleievirksomheten. Dette betyr at mange opptrer som om de var frivillig registrert i forhold til mva-behandlingen i sine regnskaper, men ikke har sendt inn skjema og dermed får betydelige etterbetalingskrav fra skattemyndighetene uten at det har vært noen vinnings hensikt.
Det er i tillegg liten åpenhet om dette. På flere databaser ser man bare at et selskap er registrert for mva, ikke hva man er registrert for. Det får man bare opplyst fra Skatteetaten. Det er videre eksempler på at selskaper som har bedt om frivillig registrering og fått det, senere har "falt ut" av arkivene hos skatteetaten under omlegginger og blitt gjenstand for betydelige krav fra myndighetene.
Slik dette regelverket har vært praktisert så medfører det og har medført store økonomiske problemer for mange, grunnet i altfor svak informasjon fra myndighetene. Det rammer særlig mindre og mellomstore bedrifter med begrensede ressurser og det haster med tiltak for å endre situasjonen.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Temaet for spørsmålet er merverdiavgift og fast eiendom. Utgangspunktet er at salg og utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Dette innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetningen, for eksempel salgssum eller leie. Det vil da heller ikke foreligge rett til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelsene til virksomheten, for eksempel byggekostnadene ved oppføring av den faste eiendommen. Unntaket har eksistert siden merverdiavgiften ble innført i 1970 og ble videreført i forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001. Unntaket er først og fremst begrunnet ut fra avgiftstekniske hensyn.

Utgangspunktet gjelder generelt for alle former for utleie i næring uavhengig av utleieobjekt og utleieformål. Unntaket omfatter imidlertid ikke visse former for virksomheter som involverer fast eiendom. Felles for de fleste av disse virksomhetene er at det kan være vanskelig å trekke grensen mot andre avgiftspliktige tjenester, for eksempel utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering, utleie av oppbevaringsbokser og utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet. De siste årene har stadig flere virksomheter med utgangspunkt i fast eiendom blitt underlagt generell avgiftsplikt. Lovens grunnleggende utgangspunkt om avgiftsplikt ble utvidet til å omfatte utleie av rom i hotellvirksomhet 2006 og næringspreget utleie av fritidseiendom i 2008.

For enkelte virksomheter er det blitt gitt adgang til frivillig registrering av utleievirksomhet for å hindre skjult merverdiavgift i leiesummen som leietakere ikke kan fradragsføre. Jeg går ikke inn på detaljene her, men nøyer meg med å vise til at i 2001 ble det etablert en generell ordning for frivillig registrering av virksomhet med utleie til avgiftspliktige leietakere. Denne ordningen er å finne i dagens merverdiavgiftslov.

Den frivillige ordningen gir i utgangspunktet et mer fleksibelt regelverk. En utleier vil selv kunne velge om og i hvilken grad utleievirksomheten skal omfattes av merverdiavgiftsloven. En utleier som velger frivillig registrering skal beregne utgående merverdiavgift på leiesummen og kan trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i utleievirksomheten. I neste ledd vil leietakeren kunne trekke inngående merverdiavgift på leievederlaget fra utgående merverdiavgift generert i sin virksomhet. En utleier vil nok ofte foretrekke frivillig registrering, men jeg ser ikke bort fra at enkelte utleievirksomheter uten store investeringer vil kunne ønske å stå utenfor merverdiavgiftsloven. Utleievirksomhet vil generelt vurderes isolert fra all annen avgiftspliktig virksomhet utleier driver. Valget om å registrere utleievirksomhet må derfor gjøres uavhengig av om utleier er registrert for annen virksomhet.

Utgangspunktet er altså at utleie av fast eiendom er unntatt fra loven. Samtidig har utleier en valgmulighet. Valgmuligheten innebærer at inntil det foreligger en søknad om frivillig registrering, må avgiftsmyndighetene gå ut fra at utleier har valgt å holde utleieforholdet utenfor loven. Av denne grunn vil en frivillig registrering kun få virkning fremover i tid. Denne forståelsen av regelverket er lagt til grunn i flere rettssaker, blant annet av Høyesterett i saken om Bryggeriparken AS (Rt. 2010 s. 1131) 30. september 2010.

Som nevnt oppstår den frivillige avgiftsplikten først ved registrering. Det er utleier som må tilkjennegi aktivt ved søknad at virksomheten ønskes brakt innenfor loven. Det gjelder også om utleier fra før er registrert for sin ordinære næringsvirksomhet. I svar 25. oktober 2007 på spørsmål nr. 97 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagsesæter, ble det vist til Sivilombudsmannens uttalelse 28. februar 2007. Dette uttalte Sivilombudsmannen om kravet til søknad:

”Spørsmålet er så når man kan anses å ha søkt, med andre ord når er vilkårene for at det foreligger en aktiv handling eller på annen måte et dispositivt utsagn ovenfor fylkesskattekontoret om at man ønsker å frivillig registrere seg, oppfylt.

Avgiftsmyndighetene har lagt opp til at søker skal krysse av i et eget felt i samordnet registermelding for at man ønsker å registrere seg frivillig, samt opplyste om hvilken type frivillig registrering det er tale om. Men det må trolig også være tilstrekkelig å skrive at man ønsker å registrere en virksomhet som må registreres frivillig i feltet for andre opplysninger i meldingen, eventuelt på eget ark, eller sende eget brev om dette til avgiftsmyndighetene. Også muntlige henvendelser om frivillig registrering vil etter forholdene kunne være tilstrekkelig. Det vil også kunne tenkes at man ikke direkte sier at man ønsker frivillig registrering, men at man opplyser at man ønsker å registrere en utleievirksomhet som nettopp må registreres frivillig, og at fylkesskattekontoret deretter må opplyse den næringsdrivende om frivillig registrering.”

Jeg er enig i det Sivilombudsmannen her uttaler om hvilke krav som generelt sett må stilles for at det skal anses å foreligge en søknad om frivillig registrering. Etter mitt syn innebærer den regelverksforståelsen som Sivilombudsmannen legger til grunn at det bare stilles rimelige krav til når det kan anses å foreligge en søknad om frivillig registrering.

Selv om ordningen med frivillig registrering av utleievirksomhet i utgangspunktet gir fleksibilitet og åpner for at næringsdrivende kan innrette seg på flere måter, åpner valgmuligheten dessverre også for misforståelser. De muligheter og konsekvenser som ligger i regelverket, belyser viktigheten av at næringsdrivende, på generelt grunnlag ved oppstart av ny virksomhet og ved endringer i den, tar kontakt med rådgivere eller skattekontoret for å avklare eventuelle skatte- og avgiftsmessige virkninger før det er for sent. De ”skjemaglipp” som har vært omtalt i media i dette sakskomplekset, kan i stor grad antas å skyldes manglende oppmerksomhet om de særlige merverdiavgiftsreglene for fast eiendom.

I 2008 fikk merverdiavgiftsloven generelle regler om justering av fradragsført merverdiavgift. For bygg som fullføres etter 1. januar 2008 vil justeringsreglene til en viss grad reparere en manglende frivillig registrering. Justeringsreglene har som formål å sikre at fradragsretten – over tid – gjenspeiler den faktiske tilknytningen til avgiftspliktig virksomhet. Reglene innebærer således mulighet for å oppnå delvis fradrag for kostnadene selv om den næringsdrivende ikke har fått frivillig registrering på plass innen fristen.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et effektivt merverdiavgiftssystem som er enkelt å praktisere både for avgiftsmyndighetene og for næringsdrivende. Den konkrete saken stortingsrepresentanten omtaler viser nettopp hvordan unntak og særordninger kan komplisere regelverket. Finansdepartementet har tidligere i år startet i et større arbeid med å utrede om det blant annet bør innføres generell og obligatorisk avgiftsplikt for utleie av næringseiendom. En slik løsning vil i tilfelle kunne overflødiggjøre behovet for særskilt frivillig registrering. Viktige mål for arbeidet er å foreslå endringer som vil medføre færre grensedragninger og redusere risikoen for feil avgiftsbehandling.

Når det spesielt gjelder samdriftstilfellene i jordbruket, har det i noen tid vært dialog mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Det tas sikte på en justert løsning også med virkning bakover i en periode. Løsningen har som utgangspunkt at samdriftenes bruk av fjøs og andre bygninger er så spesiell at den ikke nødvendigvis må klassifiseres som utleie av fast eiendom. Uten slik klassifisering vil fradragsretten for inngående merverdiavgift på fjøsbygget m.v. ikke være avhengig av frivillig registrering. Det arbeides fortsatt med den nærmere utforming og avgrensing av retningslinjene for denne løsningen.