Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1067 (2011-2012)
Innlevert: 19.03.2012
Sendt: 20.03.2012
Besvart: 28.03.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Bedriften NN valgte å kjøpe og importere 1 stk snøskuter av type Lynx, som produseres i Rovaniemi - Finland. Ved registrering hos Biltilsynet blir bedriften nektet å få utlevert skilt, da Biltilsynet hevder at fabrikkdokumentasjon og EU godkjenning på snøskuteren ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den norske importøren importerer den samme snøskuteren etter nøyaktig de samme spesifikasjoner til Norge.
Er det ulike regler for en større importør og for andre bedrifter og privatpersoner?

Begrunnelse

For ordens skyld så vil jeg peke på at det ikke er lov å kjøre på offentlige vei med snøskuter i noen av de nordiske land. Så på det området er det en vesentlig harmonering av lovverket i Skandinavia. Og selv om det er forskjell på defineringen i EU og i Norge, i EU er en snøskuter betegnet som en arbeidsmaskin, mens den i Norge er definert som et kjøretøy, så er det ikke mange praktiske forskjeller knyttet opp til godkjenning og registrering.
Dokumentasjon på støy er i dag harmonisert gjennom EUs regelverk.
Det er et krav om understellsnummer, noe som er blitt oppgitt. Det er et krav om vognkort, med utfyllende innhold om totalvekt, effekt osv, noe som er blitt oppgitt.
Det hele saken koker ned til er et krav for beltemotorsykler fra 1972! Om type drivstofftank. Hvor følgende kan leses: "Drivstofftank av plast tillates, så sant den for følgende kategorier motorvogn tilfredsstiller følgende krav: SAE Recommended Practice J, October 1972 om forskrifter for bensintank." En forskrift som forøvrig det er gitt dispensasjoner for i mange år da forskriften, som alle forstår er gått ut på dato.
Importøren opplever ikke dette som et problem, det gjør derimot bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å importere selv. Mye av hensikten med EU/EØS direktiver har vært som målsetting å harmonisere enkeltindividets rett til selv å velge i et fritt marked for kjøp og salg av varer og tjenester. I denne sak så opplever en bedrift å bli tvunget til å gjøre sine innkjøp gjennom en større importør, grunnet et rigid og avleggs norsk regelverk, hvor byråkratiet demonstrerer sin myndighet, på bekostning av enkeltmennesket og bedrifters interesse.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Svaret på spørsmålet er nei. Kjøretøy som godkjennes i Norge må tilfredsstille kravene i forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Både de tekniske kravene og krav til dokumentasjon gjelder uavhengig av om kjøretøyene fremstilles av en hovedimportør eller en privatperson.
Statens vegvesen har ikke identifisert den konkrete saken som ligger til grunn for spørsmålet siden søkeren er anonymisert av representanten, og det er derfor umulig for meg å knytte kommentarer til saken.
På generelt grunnlag opplyser Vegdirektoratet at det i EØS-området ikke er harmonisert typegodkjenning for beltemotorsykler da disse i EU betraktes som arbeidsmaskiner og tekniske krav til arbeidsmaskiner er ikke harmonisert i EØS-området. Derimot utstedes det nasjonale typegodkjenninger i Norge etter søknad fra importør.
For beltemotorsykler som ikke kan godkjennes og registreres på offentlig veg er det gitt lempeligere tekniske krav både ved nasjonal typegodkjenning og ved enkeltgodkjenning enn for de beltemotorsykler som skal registreres for bruk på offentlig veg.
Bruktimportert kjøretøy skal tilfredsstille de tekniske krav som gjaldt i Norge da det ble registrert eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land, jf. kjøretøyforskriften § 1-7. Dette er likevel ikke til hinder for at nyere strengere krav kan legges til grunn, dersom kjøretøyet tilfredsstiller disse.
Dersom man er misfornøyd med en avgjørelse om godkjenning av kjøretøy truffet ved en av Statens vegvesens trafikkstasjoner, kan vedtaket klages inn for Vegdirektoratet etter forvaltningslovens regler.