Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1089 (2011-2012)
Innlevert: 21.03.2012
Sendt: 22.03.2012
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 27.03.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Nedlagte og eierløse oppdrettsanlegg utgjør et miljø- og sikkerhetsproblem flere steder langs kysten.
Hvordan mener statsråden at statlige myndigheter bør bidra for å rydde opp i slike forhold?

Begrunnelse

Rennesøy kommune har gjennom lengre tid arbeidet for å få til et samarbeid med statlige myndigheter om opprydding av et nedlagt blåskjellanlegg som er gått konkurs. Fiskarlaget Vest har påpekt at nett under bøyer ved anlegget løsner, fortøyningssystem begynner å svikte og noen markeringsbøyer mangler lys. Kommunen har foreslått et spleiselag for å få dette fjernet, noe Fiskeridirektoratet tidligere har uttrykt interesse for. Direktoratet har imidlertid trukket seg fra samarbeidet 12.3.12, og har meddelt kommunen at det ikke er satt av midler til slike løsninger.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: I akvakulturloven er det slått fast at enhver som driver akvakulturvirksomhet plikter å foreta opprydding på lokaliteten ved helt eller delvis opphør av produksjonen. Ansvaret for å sikre at blåskjellanlegg fjernes fra sjøen etter endt virksomhet påligger i utgangspunktet innehaveren av blåskjelltillatelsen.
Blåskjellnæringa har i lengre tid vært prega av dårlig økonomi. Dette har resultert i at flere næringsutøvere har gått konkurs, som igjen har medført at flere blåskjellanlegg har blitt liggende igjen i kystsonen. Årsaken til det skyldes at det ansvarlige rettssubjektet noen ganger er ukjent, fordi konkursbehandlingen er avsluttet og selskapet er oppløst.
Som en følge av disse erfaringene, er det fra 2007 innført krav om økonomisk sikkerhetsstillelse for opprydding etter permanent opphør av driften på en blåskjellokalitet. Kravet gjelder for tillatelser som er tildelt etter 2007. Når det gjelder blåskjellanlegg som ble etablert før 2007, gir regelverket ikke noen klar anvisning på hvem som har ansvaret for opprydding, dersom eieren av blåskjelltillatelsen er ukjent, eller det juridisk ansvarlige subjektet er opphørt å eksistere.
Fiskeridirektoratet har ved flere anledninger iverksatt opprydding av abandonerte og havarerte blåskjellanlegg for egen regning, til dels i samarbeid med andre. I perioden januar 2008 til mars 2009 ryddet Fiskeridirektoratet opp anlegg som beslagla til sammen 5 370 dekar i kystsonen. I denne sammenheng ble også 179 passive blåskjelltillatelser trukket tilbake. I november 2011 ble ytterligere 13 anlegg fjernet fra sjøen i Finnmark. Denne oppryddingsaksjonen ble iverksatt i et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kystverket og Fiskeridirektoratet.
Opprydding av blåskjellanlegg er kostbart. Etter det jeg har fått opplyst har Fiskeridirektøren, basert på en konkret vurdering, kommet til at Fiskeridirektoratet innenfor rammen av direktoratets tildelte midler for 2012 ikke har kunnet bidra til å finansiere prosjektet som det er henvist til i begrunnelsen for spørsmålet.
Jeg mener at mine etater bør være med – i samarbeid med andre – for å finne praktiske løsninger for å få fjernet eierløse anlegg som kan være en ulempe for andre brukere av kystsonen, slik det har skjedd tidligere.