Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1099 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 22.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Som statsråden er kjent med har undertegnede flere ganger tatt opp spørsmål i forbindelse med at et privat firma tilbød gratis masse til SVV fordi de gjerne ville bli kvitt massen og SVV trengte masse til utbyggingen av E-6 i Hedmark. Allikevel hentet man massen fra andre steder noe som må ha medført ekstra kostnader for staten og derigjennom skattebetalerne.
Mener statsråden at slikt er i orden, og hvilke rutiner har man for å forsikre seg om at staten forholder seg profesjonelt og at ikke personlige forhold spiller inn?

Begrunnelse

Med jevne mellomrom blir vi kontakt av personer og bedrifter som opplever at de blir motarbeidet av enkeltpersoner i Statens vegvesen (SVV). Jeg håper virkelig ikke dette er et stort problem. Men jeg har fått høre om flere tilfeller og jeg forstår derfor også at de som har opplevd dette reagerer kraftig når de opplever at Statens vegvesen i det ene øyeblikket sier at man må bygge ned fordi man ikke har penger. Samtidig som man i neste øyeblikk sier nei til å ta imot tilbud om mye billigere masse eller som i tilfellet på Hedmark helt gratis masse. Når man får høre og se slike eksempler så er det jo ikke rart at mange lurer på hva som skjer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har besvart spørsmål om denne saken fra Fremskrittspartiets representanter tidligere, jf. spørsmål nr. 1494 (2008-2009) og spørsmål nr. 695 (2009-2010). Deretter har jeg svart på brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om deleieren av Innlandsportens Eiendom AS' partipolitiske tilhørighet kan ha hatt betydning for den valgte løsningen, jf. brev fra meg datert 5. oktober 2010.

Som jeg har svart tidligere var det en forutsetning i kontrakten mellom Statens vegvesen og entreprenøren at prosjektet skulle benytte sprengt stein fra parsellen så langt det rakk og masseoverskudd fra naboparsellen i sør. Det er god ressursutnyttelse både økonomisk og miljømessig at prosjekter av denne typen tar i bruk ressurser som er tilgjengelige på stedet vegbyggingen skal foregå.

I tillegg til massene fra veglinja hadde prosjektet behov for om lag 215 000 m3 steinmasse av styrkemessig bedre kvalitet enn den sprengte steinen fra veglinja. Entreprenøren sto etter avtalen med Statens vegvesen fritt til å velge hvor denne massen skulle hentes fra. Tilbudet om å benytte stein fra Innlandsporten Eiendom AS innebar at entreprenøren måtte sprenge fast fjell, knuse steinmassene, sikte og fraksjonere dem mot godtgjørelse til eieren av tomten. Etter min kjennskap var det også entreprenørens og Statens vegvesens forståelse at disse massene ble tilbudt prosjektet til markedspris. Entreprenøren valgte å ivareta behovet for ytterligere steinmasser gjennom å hente dem fra pukkverket på Sørli, der man ble tilbudt ferdig bearbeidede masser av dokumentert god kvalitet.

Jeg mener at Statens vegvesen og entreprenøren har forholdet seg profesjonelt i denne saken, og at det ikke er grunnlag for å si at personlige forhold har spilt inn.