Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1109 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er behov for betydelig økt utbygging av infrastruktur i landet. Det burde være firefelts motorvei mellom de store byene og dobbeltsporet jernbane på de mest trafikkerte intercity områdene.
Vil regjeringen vurdere å opprette statlige investeringsselskaper som får i oppdrag å bygge ut infrastruktur som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og hvor selskapene finansieres med egenkapital fra oljefondet og som dermed har mulighet til å planlegge og bygge ut store prosjekter uten å være avhengig av årlige budsjettbevilgninger?

Begrunnelse

Aftenposten hadde 12.03.12 en sak som viste hvordan utbygging av Follo-banen ble kraftig forsinket sammenlignet med de planer regjeringen kommuniserte i valgkampen 2009. Artikkelen reflekterte også at finansieringsløfter er kraftig uthulet, og at prosjektfinansiering er en tolkbar finansieringsmetode.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Over tid har flere regjeringer og Storting bygget opp et godt system for håndtering av statens oljeinntekter. Statens pensjonsfond og handlingsregelen er bærebjelker i dette systemet.

Handlingsregelen setter en ramme for utviklingen i statsbudsjettets balanse utenom inntekter og utgifter knyttet til oljevirksomheten. Handlingsregelen gjør bruken av oljepenger forutsigbar, støtter opp under pengepolitikken og reduserer faren for at kronen styrker seg som følge av at aktørene venter sterk økning i bruken. For at regelen skal kunne oppfylle sitt formål, kan ikke statlige utgifter holdes utenfor budsjettet. Det gjelder også bevilgninger til samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak innenfor for eksempel utdanning, forskning, helse og infrastruktur.

Vi har spredt bosetting og et forholdsvis tynt trafikkgrunnlag i Norge. Mulighetene for brukerfinansiering av investeringer i infrastruktur som vei og jernbane er derfor begrenset. I praksis vil det ofte være nødvendig med betydelige statlige bevilgninger for å realisere vei- og jernbaneprosjekter. Disse utgiftene hører hjemme på statsbudsjettet og må prioriteres innenfor den rammen handlingsregelen setter.

Eksisterende budsjetthåndtering hindrer ikke at det skaffes budsjettmessig rom for nye prosjekter på vei og jernbane. Spørsmålet om omfanget av nye samferdselsprosjekter innenfor budsjettrammene vil derfor bero på hvor prioriterte disse tiltakene er i forhold til andre tiltak på budsjettet. Jeg viser til at Regjeringen har gjennomført et betydelig løft i investeringene i vei og bane innenfor rammen handlingsregelen setter.

Budsjettsystemet legger videre til rette for at igangsatte investeringer kan sikres tilstrekkelige midler til å kunne ferdigstilles på rasjonell måte. Hvert år vedtar Stortinget utbygging av en rekke veg- og jernbaneprosjekter gjennom å godkjenne kostnadsrammer for prosjektene og gi Samferdselsdepartementet fullmakt til å inngå kontrakter som forplikter staten i framtidige budsjettår.

Skiftende regjeringer og storting har lagt vekt på at utgifter som finansieres av statlige bevilgninger skal framgå av statsbudsjettet. Det gjør det lettere å holde orden i offentlige finanser. Den krisen som vi nå ser i flere land i Europa, viser hvor viktig dette er.