Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1126 (2011-2012)
Innlevert: 26.03.2012
Sendt: 27.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En tidligere rusmisbruker, som har vært rusfri i to år, søkte Nav om økonomisk nødhjelp. Mannen sliter fremdeles med å holde seg rusfri i perioder, men klarer seg hittil. Nav har avslått hans søknad om økonomisk støtte delvis begrunnet i at hans samboer har egen inntekt. Nav har også vurdert det negativt at han har brukt kr. 1 500 på en tur til Sverige og har sjekket hans bankkonto og hans uttak.
Hvor langt mener statsråden Nav kan gå i å nekte hjelp og bidra til at tidligere rusmisbruker igjen blir misbruker?

Begrunnelse

Ifølge Rundskriv I-34/2001 skal samboers inntekt ikke "trekkes inn ved vurderingen av en søkers økonomi". Denne brukeren har kjempet i to år for å holde seg rusfri. Fremdeles oppstår det perioder når kampen blir nesten uutholdelig og han må foreta seg noe som kan gi ham en opplevelse som erstatter russuget. En reise til Åre i Sverige var et slikt tiltak, som han selv omtaler som rusmestring. Nav brukte uttaket av kr. 1 500 fra hans bankkonto til dette formålet for å avslå hans søknad om økonomisk sosialhjelp. Mannen søkte om økonomisk sosialhjelp en fredag, men ble avvist fordi han ikke hadde medbrakt nødvendig dokumentasjon - kontoutskrift. Mannen har nå tatt kontakt med rustjenesten i kommunen for å sikre seg mot å falle tilbake til rusmisbruket i den situasjonen som er oppstått. Han sier at hans livserfaring har vist ham at rusen kan hjelpe ham når ting blir uholdbare. Dette burde Nav være sterkt engasjert i å bidra til å unngå.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Departementet har ikke tilgang til opplysninger som gir grunnlag for å gi merknader til de vurderingene som er vektlagt i den konkrete saken. Kommunen behandler søknader om økonomisk stønad på bakgrunn av opplysninger om, og en konkret vurdering av, søkerens totale økonomiske situasjon.
Jeg kan imidlertid gi en generell redegjørelse for utgangspunktet for det skjønnet som NAV-kontoret må utøve når det gjelder de momentene som konkret er nevnt i spørsmålet.
Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt overfor hverandre. Personer som lever i samboerskap som søker om økonomisk stønad skal derfor vurderes selvstendig. Dette innebærer blant annet at en søknad ikke kan avslås med den begrunnelse at den vedkommende bor sammen med har tilstrekkelige midler til å forsørge begge.
Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter har krav på stønad til livsopphold uansett årsaken til hjelpebehovet. En persons hjelpebehov skal vurderes ut fra den konkrete situasjonen på søkertidspunktet, og det er i utgangspunktet uten betydning at søker kunne hatt tilstrekkelige midler til livsopphold dersom han eller hun hadde prioritert annerledes før stønadsbehovet oppsto. Samtidig kan gjentatte feilprioriteringer gi grunnlag for økonomisk veiledning og andre tiltak fra kommunens side.
NAV-kontoret kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 om stønad til livsopphold ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Stønad i særlige tilfeller etter lovens § 19 skal bidra til å øke muligheten for å realisere lovens målsettinger for den enkelte, etter en konkret og individuell vurdering. Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan NAV-kontoret legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, som for eksempel behov knyttet til rusmestring, enn ved en vurdering etter lovens § 18.
Enkeltvedtak etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kan påklages til fylkesmannen. Informasjon om klageadgang og fremgangsmåte ved klage skal fremgå av vedtaket.
Økonomisk stønad er en midlertidig ytelse og bør ta sikte på å gjøre den enkelte selvhjulpen. NAV-kontoret må derfor som nevnt ovenfor foreta en helhetsvurdering av søkerens totale økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon for å kunne utforme et tjenestetilbud som i størst mulig grad fremmer hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse. Det kan dermed også være aktuelt, i samråd med stønadsmottakeren, å sette inn andre hjelpetiltak enn økonomisk stønad, for å nå lovens formål.