Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1146 (2011-2012)
Innlevert: 28.03.2012
Sendt: 29.03.2012
Besvart: 12.04.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til brev fra Den norske legeforening til HOD datert 16.02.12 om sviktende vilje i de regionale helseforetakene til implementering av nye kvalitetskrav i fødselsomsorgen. Det vises videre til Innst.S.nr 240 (2008-2009) om en sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg. Det er svært bekymringsfullt at kvalitetskravene for å sikre en forsvarlig fødselsomsorg ikke bli fulgt opp.
Hva vil statsråden konkret foreta seg for å sikre at de sentrale kvalitetskravene blir implementert i fødselsomsorgen?

Begrunnelse

I likhet med Legeforeningen er jeg sterkt bekymret for at sentrale kvalitetskrav ikke er implementert ved flere av landets fødeinstitusjoner. Anbefalinger nedfelt i Veilederen " Et trygt fødetilbud" blir ikke tilfredsstillende fulgt. Dette er anbefalinger som er vedtatt av myndighetene og som er sterkt forankret i fagmiljøene og i brukerorganisasjonene. Likevel rapporteres det om en sviktende vilje hos de regionale helseforetakene til å implementere kravene. Helsetilsynet har bekreftet at veilederen nå er gjeldende og fødeinstitusjoner vurderes i henhold til dette i tilsynssaker.
Utilstrekkelig bemanning er fortsatt et problem. Alle rapporter knyttet til fødselsorganisering de siste 10-15 årene understreker behovet for organisatoriske endringer. Likevel opplever mange kvinneklinikker en marginal bemanning i forhold til arbeidsbelastning. Utfordringen med drift av små fødeavdelinger er også særdeles problematisk. Bemanning har over mange år vært vanskelig, og man har opplevd manglende rekruttering og en usikker drift. Krav til bemanning kan ikke oppfylles på flere av de små fødeavdelingene, og kvalitetsutfordringer her har vært påvist i flere av Statens helsetilsyns rapporter.
En fødselsomsorg basert på kvalitetskravene i veilederen Et trygt fødetilbud vil gi en bedre og mer robust fødselsomsorg. Det vil kunne medføre en viss sentralisering av fødselsomsorgen, men ikke til de store endringene. Fødestrukturen skal fortsatt være desentralisering og differensiert. Samtidig er det nødvendig at noen fødeavdelinger oppgraders til kvinneklinikker, mens noen mindre fødeavdelinger og fødestuer må omgjøres til et lavere nivå eller nedlegges.
Jeg deler Legeforeningen og Norsk gynekologisk forening bekymring for at helseforetakene og de regionale helseforetak overser myndighetskrav som skal heve kvaliteten på tilbudet for fødende kvinner.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ved behandlingen av St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet sluttet Stortinget seg til forslag om at de regionale helseforetakene skulle utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet i regionen, sammen med berørte kommuner. Planen skulle også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Stortinget sluttet seg til forslag i meldingen om at inndeling i kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue basert på fødselstall, erstattes av kvalitetskrav utarbeidet av Helsedirektoratet. Kvalitetskravene forelå i desember 2010.

Kvalitetskravene til fødeinstitusjoner inneholder strengere bemanningskrav og strenge kriterier for seleksjon av kvinner med risikosvangerskap/risikofødsel, med sikkerhet, kvalitet og forsvarlighet som begrunnelse. Det vil medføre at kvinner som blir vurdert til å ha risikofaktorer i svangerskapet eller ved fødselen, enkelte steder må påregne lengre reisevei for å føde enn friske kvinner med forventet normal fødsel. Det vil også medføre at andelen kvinner som henvises til større avdelinger vil øke. Veilederen omfatter egne kvalitetskrav til jordmorstyrte fødestuer, fødeavdelinger og fødeklinikker. Helsedirektoratet har tilrådd at modellen med forsterkede fødestuer avvikles. Kvalitetskravene til de store fødeavdelingene og fødeklinikkene omhandler blant annet krav om tilstedeværelse av jordmor i aktiv fase av fødselen.

I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2012 har jeg pålagt foretakene å sikre at avtaler om jordmortjenester, herunder følgetjenesten for gravide, er inngått innen 1.7.2012.

De regionale helseforetakene har ansvar for å gi gravide og fødende i sin region et trygt og godt fødetilbud basert på nasjonale føringer bl.a. i St.meld. nr. 12 (2008-2009)En gledelig begivenhet og Helsedirektoratets kvalitetskrav for fødeinstitusjoner. Dette er viktige krav som er av stor betydning for den fødende, og som de regionale helseforetakene legger til grunn for videre arbeid.

Et grunnleggende krav til fødeinstitusjoner er at institusjonen drives forsvarlig. I tråd med sørge-for-ansvaret er det opp til det enkelte regionale helseforetak å vurdere behovet for mindre fødeavdelinger, beredskapsnivå og størrelse for å kunne opprettholde et godt fødetilbud i et land med lange avstander og spredt bosetting.

I brevet fra Den norske legeforening til HOD 16.02.12 rettes spesiell oppmerksomhet mot Helse Nord RHF. Jeg er kjent med at styret i Helse Nord RHF i mars 2011 vedtok organisasjonsstruktur for fødeinstitusjonene i regionen. I vedtaket har styret lagt vekt på en desentralisert fødselsomsorg i tråd med føringer og mål fra Helse- og omsorgsdepartementet, som ivaretar de spesielle behovene regionen har med spredt bosetting og lange avstander. Dette innebærer at eksisterende struktur med to kvinneklinikker, sju fødeavdelinger og seks jordmorstyrte fødestuer opprettholdes. Det er også gjort en innsats for å øke bemanningen på fødeinstitusjonene i henhold til nye kvalitetskrav. Jeg er kjent med at Helse Nord RHF har opprettet et eget utdanningsprogram som skal sikre fremtidig rekruttering og stabil tilgang av gynekologer og jordmødre.

Slik det fremgår av Nasjonal helse- og omsorgsplan for årene 2011- 2015, vil oppfølging av kravene i veilederen måtte skje som utviklingspregede prosesser som går over tid. Videre vil ulike lokale forhold skape ulik tilpasning i den endelige utformingen av tilbudene. Kravene til kvalitet og pasientsikkerhet skal imidlertid være de samme over hele landet.