Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1153 (2011-2012)
Innlevert: 29.03.2012
Sendt: 29.03.2012
Besvart: 12.04.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Justisdepartementets lovavdeling har i prinsipputtalelser/fortolkning av 21.11.2000 og 18.06.2010 uttalt seg om medvirkningsansvaret knyttet til straffehjemmelen i lov om bruk av bioteknologi.
Kan justisministeren gjøre rede for sammenhengen mellom de nevnte uttalelser og departementets svar i Dokument nr 15:1645 (2010-2011), herunder i hvilken grad det er usikkerhet knyttet til departementets fortolkning, og om det fins nyere uttalelser fra lovavdelingen?

Begrunnelse

De nevnte uttalelsene viser at omfanget av straffeansvar for medvirkning i bioteknologiloven er betydelig. Førstnevnte uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling gjelder spørsmål om det er en straffbar medvirkning om leger i Norge henviser pasienter til behandling i utlandet med metoder som enten er forbudt i Norge eller som ikke er godkjent tatt i bruk. Her viser lovavdelingen til at en leges handlinger i Norge "kan etter omstendighetene være straffbar medvirkning etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi § 8-5 selv om handlingen det medvirkes til, ikke er straffbar der den utføres." I uttalelsen av 18.06.2010 sies det blant annet at det fremstår "ganske klart at det er liten grunn til at den som ikke er lege, ikke skulle kunne rammes av straffetrusselen, og at medvirkning bør kunne rammes enten det er en lege eller en annen som medvirker."
Det omfattende straffeansvaret for medvirkning som beskrives i uttalelsene, kan reise spørsmål om i hvilken grad det er mulig for mennesker bosatt i Norge å planlegge og gjennomføre omfattende prosesser som involverer assistert befruktning i utlandet, svangerskap og fødsel, med metoder som er forbudt etter loven, uten å bryte loven.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg forholder meg til de uttalelser og vurderinger som ble foretatt i forbindelse med åremålsbeskikkelsen av Mæland som direktør for Politidirektoratet.

Tidligere justisminister Knut Storbergets svar inntatt i Dokument 15:1645 (2010-2011) gjelder tilsettingen av Øystein Mæland som politidirektør.

De «prinsipputtalelser/fortolkninger» det vises til, er svar fra Lovavdelingen i Justisdepartementet på konkrete spørsmål fra henholdsvis Sosial- og helsedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Spørsmålene som besvares, gjelder virkeområdet og straffetrusselen i tidligere og gjeldende bioteknologilov.

Brevet 21. november 2000 er svar på Sosial- og helsedepartementets spørsmål om rekkevidden av legers eventuelle medvirkningsansvar etter dagjeldende bioteknologilov § 8-5. Spørsmålet var om det er straffbar medvirkning om leger i Norge henviser pasienter til behandling i utlandet hvor det benyttes metoder som enten er forbudt i Norge eller som ikke er godkjent tatt i bruk. Brevet 18. juni 2010 er svar på spørsmål fra Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til bioteknologiloven § 7-5 og medvirkning til surrogatmoderskap i utlandet. Spørsmålene var om andre enn leger kan straffes for medvirkning, betydningen av at bioteknologiloven gjelder «i riket», jf. bioteknologiloven § 1-2 fjerde ledd og om ambassadepersonell eller andre personer i utenrikstjenesten kan straffes for medvirkning.

Jeg anser uttalelsene knyttet til legers og ambassadepersonells eventuelle straffansvar for å være uten betydning for det det spørres om. Når det gjelder de øvrige rettslige betraktningene i disse brevene, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på disse da de ikke gjelder politidirektør Øystein Mæland eller tilsettingen av ham som politidirektør. For øvrig tilligger det ikke meg å uttale meg om eventuelle overtredelser av bioteknologiloven.

Lovavdelingen i Justisdepartementet har ikke avgitt ytterligere uttalelser knyttet til straffetrusselen for medvirkning til overtredelse av bioteknologiloven.