Begrunnelse

De nevnte uttalelsene viser at omfanget av straffeansvar for medvirkning i bioteknologiloven er betydelig. Førstnevnte uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling gjelder spørsmål om det er en straffbar medvirkning om leger i Norge henviser pasienter til behandling i utlandet med metoder som enten er forbudt i Norge eller som ikke er godkjent tatt i bruk. Her viser lovavdelingen til at en leges handlinger i Norge "kan etter omstendighetene være straffbar medvirkning etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi § 8-5 selv om handlingen det medvirkes til, ikke er straffbar der den utføres." I uttalelsen av 18.06.2010 sies det blant annet at det fremstår "ganske klart at det er liten grunn til at den som ikke er lege, ikke skulle kunne rammes av straffetrusselen, og at medvirkning bør kunne rammes enten det er en lege eller en annen som medvirker."
Det omfattende straffeansvaret for medvirkning som beskrives i uttalelsene, kan reise spørsmål om i hvilken grad det er mulig for mennesker bosatt i Norge å planlegge og gjennomføre omfattende prosesser som involverer assistert befruktning i utlandet, svangerskap og fødsel, med metoder som er forbudt etter loven, uten å bryte loven.