Øyvind Halleraker (H): I et innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan har Ruter drøftet rushtidsavgift på kollektivtransportreiser. Motstykket, en rushtidsrabatt, vil være en bedre løsning dersom man ønsker å øke bruken av offentlig transport i rushtiden.
Vil statsråden gjøre det mulig å søke om tilskudd til lokale rushtidsrabattprosjekter gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk?
Begrunnelse
I et innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan har Ruter drøftet tidsdifferensierte priser på kollektivtransportreiser, en såkalt rushtidsavgift. Forslaget vil imidlertid gjøre buss og bane relativt mindre attraktivt i de periodene der det er størst behov for å gjennomføre transportarbeid. En rushtidsrabatt, derimot, vil være hensiktsmessig dersom man ønsker å øke og stimulere til bruk av offentlige transportløsninger i rushtiden. Rushtidsrabatt kan være et virkningsfullt lokalt tiltak og fungere som en restriksjon på bilbruk.
Belønningsordningen for kollektivtransport ble opprettet av den forrige borgerlige regjeringen. Ordningens opprinnelige formål var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Med andre ord var ordningen ment til å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Innenfor rammene av denne ordningen kan det enkelt legges til rette for at gode lokale kollektivprosjekter mottar tilskudd. En rushtidsrabatt i kollektivtrafikken vil gjøre det mer attraktivt å velge kollektivtransport enn privatbil. Med andre ord vil en slik rabatt fungere som en ”gulrot” og stimulere til bruk av offentlig transport. Rushtidsavgift på offentlig transport vil imidlertid fungere som en ”pisk” og reduserer etterspørselen etter offentlig transport.