Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1263 (2011-2012)
Innlevert: 20.04.2012
Sendt: 23.04.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 30.04.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at det er riktig lovfortolkning at tomtefestere som ikke har ensidig krav på å få sine festetomter innløst skal være ansvarlig for eiendomsskatten av selve festetomta, eller er det riktig fortolkning av eiendomsskatteloven og tomtefesteloven at dette kun skal gjelde når festeren har ensidig rett til forlengelse?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller er blitt gjort kjent med at enkelte kommuner krever eiendomsskatt av tomtefestere i bygdeallmenninger som, etter tomtefesternes syn, ikke er i tråd med eiendomsskatteloven.
Spørsmålet om utligning av eiendomsskatt av festetomt er avhengig av festevilkårene. Eiendomsskatteloven fastslår at festeren er ansvarlig for eiendomsskatten av selve bygningen, mens ansvaret for eiendomsskatten av festetomta avhenger av festekontraktens varighet. Dersom festekontrakten har en lengre varighet enn 99 år eller festeren har en ensidig rett til forlengelse uten tidsbegrensning, er festeren også ansvarlig for eiendomsskatten for selve tomta.
Etter endringene i tomtefesteloven som trådte i kraft i 2004 fikk festerne i § 33 en ensidig rett til å kreve forlengelse på samme vilkår i stedet for krav om innløsning. Det ble samtidig i § 34 vedtatt unntak for tomter i bygdeallmenninger. For slike tomter kan bortfesteren tilby festerne forlengelse på samme vilkår. Festeren har i disse tilfellene, ingen ensidig rett til å kreve forlengelse. Festeren av hyttetomt i bygdeallmenningene er avhengig av at bortfesteren tilbyr en slik ordning.
Forutsetningen i eiendomsskatteloven om at festeren må ha en ensidig rett til å kreve forlengelse av festeavtalen ut over 99 år for å bli ansvarlig for eiendomsskatten for selve tomta, er ikke oppfylt for festetomter i bygdeallmenningene. Når forlengelse av festetiden avhenger av bortfesterens tilbud, har festeren ingen ensidig rett til forlengelse.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) har som system at eiendomsskatt pålegges eiendommenes bruttoverdi, uten hensyn til hvordan rettighetsforholdene til eiendommen er ordnet. Dette gjelder uansett de enkelte rettigheters varighet. Det springende punkt ved sammensatte rettighetsforhold er derfor hvem som skal anses som debitor.

Utgangspunktet her er eieren. Loven inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester (grunneier) skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rt. 2002 side 1411. I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departementet også til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lengre varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I disse tilfellene anses festeren som eier av tomten når det gjelder eiendomsskattekravet. Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tomtefesteloven ble endret.

I en fortolkningsuttalelse av 15. august 2008 uttalte Finansdepartementet at i den grad lovendringene i tomtefesteloven gir fester av en tidligere tidsbegrenset festerett en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid, antar departementet at også slike kontrakter må regnes som stetsevarige etter eiendomsskattereglene. I disse tilfellene blir eiendomsskatteplikten for festetomten overført fra bortfester til fester, selv om avtalen i utgangspunktet var tidsbegrenset. Tomten verdsettes og skattlegges da under ett med bygningen.

Tomtefesteloven § 34 annet ledd første punktum sier at ”[v]ed krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter § 33.” Unntaket gjelder bare når fester krever innløsning etter tomtefesteloven § 32. Fester har imidlertid rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som før etter tomtefesteloven § 33.

Tomtefestelovens system er altså at festerens rett til forlenging er ubegrenset (innen lovens frister for framsetting av krav om forlenging). Noe unntak for feste i bygdeallmenning er det ikke for retten til forlenging. Lovens § 34 annet ledd første punktum er bare en begrensning i festerens innløsningsrett. En bygdeallmenning kan avvise innløsningskrav mot å tilby forlenging i stedet.

Finansdepartementet uttalte i fortolkningsuttalelsen fra 2008 at det er avgjørende for debitorspørsmålet hvorvidt fester har en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid. Begrensninger i innløsningsretten er uten betydning for spørsmålet om festet er stetsevarig etter skattereglene. Så lenge fester har en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten etter tomtefesteloven § 33, er det uten betydning for debitorspørsmålet at retten til innløsning etter tomtefesteloven § 32 er begrenset, jf. tomtefesteloven § 34. Fester er dermed debitor for eiendomsskatt av festetomt til bolig eller fritidsbolig som hører til en bygdeallmenning.